Pulserende liv med Gud

David lærer oss å samtale med Skaperen og Frelseren når følelsene sprenger på.

David kan lære oss mye om psykohygiene. Han la ikke lokk på følelsene sine.

Når han var krenket av medmennesker, satte han ord på det han hadde erfart både overfor Gud og andre troende. Ja, frustrasjonene kunne få nedslag i sanger med refsende ord stilet direkte til overgripere som for eksempel Saul: «Du legger planer som er til skade. Tungen er lik en skarp kniv. Den farer med svik… Du elsker hvert ord som gjør skade, du svikefulle tunge» (Sal 52:4 og 6). Gud var hans samtalepartner i krisene, og han beskriver situasjonene rett fram: «Alle som ser meg, håner meg, vrenger leppene og rister på hodet» (Salme 22:8). Han lettet også på lokket i skuffelser. Bønneropene til Gud ble fylt med anklagende spørsmålstegn: «Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg» (Salme 13:2)?

I de jublende tekstene hans finner takken og lovsangen utløp – tydeligvis til variert musikk. Og han lar en spennende billedbruk uttrykke for tilliten til Herren: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til» (Salme 91:2)!

David lærer oss å samtale med Skaperen og Frelseren når følelsene sprenger på. Det er mer enn god psykohygiene. Det er pulserende liv med Gud.