Profetiske varsler i jødiske høytider

Jeg tror de peker på kommende hendelser.

Sier de jødiske høytidene noe i forbindelse med Guds kalender og frelsesplan?

Vi har nå opplevd påske nr. to under covid-19, en pandemi som har rammet og lammet en hel verden. Vi savner nok alle sammen det felleskap som det innebærer å møtes til høytider og gudstjenester i våre menigheter. Det oppleves tungt å være isolert fra andre mennesker i den tid der smittetall og restriksjoner fra regjeringen lager murer mellom oss. Vårt eneste håp, som vi lengter etter, er et lite stikk i armen med noen «frelsende» dråper som skal gi oss tilbake det meste av den friheten vi før hadde.

Men det finnes et større håp for denne «planeten», som vi som troende lengter etter skal fullbyrdes en gang i fremtiden. Jeg tror personlig den tiden er nærmere enn vi kan forestille oss. Men la meg i min lille teologiske betraktning ta utgangspunkt i den gamle historien i begynnelsen av Bibelen, som beskriver Israels befrielse fra Egypt og deres vandring i ørkenen og til slutt inntoget i løftets land. Moses, som representerer loven og den gamle pakt, fikk ikke lov av Gud til å komme inn i løftets land. Josva(Joshua, Jeshua=Gud er frelse), derimot som representerer nåden og den nye pakt i Kristus, fikk føre Israels folk inn i løftets land.

I forbindelse med Bibelens løfter om opprettelsen av Guds rike på jorden fremstår det alt tydeligere for meg at Guds innsatte høytider for det Israelske folket, inneholder profetier over inntrufne og fremtidige hendelser. Disse fungerer som milepæler i menneskehetens tidslinje. Jeg tenker da spesielt på påsken og pinsen, som vi feirer hvert år og som vi har tatt til oss som våre egne kristne høytider.

Påsken (Pesach – gå forbi) ble jo innstiftet den gang Israel under Mose ledelse ble befridd fra slaveriet i Egypt og der dødsengelen gikk forbi de hus til Israelittene der lammets blod var strøket på dørbjelkene. Samtidig ble egypterne rammet ved at deres førstefødte ble drept. At det viser frem til Jesu forsoningsdød på Golgata der blodet gir frelse for dem som tror er det vel ingen kristne som tviler på i dag.

Shavout feires 50 dager etter påske. Vi kaller den høytiden som kjent for Pinse. Festen holdes til minne om at Moses fikk loven med de ti budene på steintavler på Sinaifjellet. Vi vet at det var under pinsefesten at Gud sendte Den hellige ånd ned over de første troende og da ble budene skrevet inn i menneskers hjerter i stedet for på steintavler.

Jeg spør meg om vi kanskje også bør se litt mer på andre jødiske høytider som profetiske varsler over hvor vi står i forhold til Guds kalender og klokke. Det finnes flere høytider som vi ikke gir mye oppmerksomhet i vår forkynnelse og bevissthet, men som jeg tror peker fremover på kommende hendelser. Og dette er et spennende studium:

La oss se litt på den jødiske Nyttårsfesten – Rosj Hasjana .

Nyttårsfesten går over to dager i overgangen mellom september og oktober. Festen minner deltakerne om jordens skapelse, men også om framtiden. Rosj Hasjana handler om både bot og bedring. Det er viktig at man før festen ordner opp i gamle konflikter og prøver å slette en eventuell gjeld. Man spiser søt mat som et tegn på håp om et nytt godt år.

Jesus startet sin virksomhet med å proklamere at nå oppfylles løftet om et jubelår fra Herren (Luk 4,19). Peker høytiden Rosj Hasjana også muligens på lammets bryllup når Herren utbasunerer nyttårsfesten og et nytt jubelår´s begynnelse ved opprettelsen av det 1000-årige fredsrike på jorden? Tør vi å tolke ritualene under Rosj Hasjana med bl.a bruk av bukkehorn og forkynnelse om dom og opprettelse til å gjelde profetier om løftene knyttet til inngangen til det messianske rike. Det er da engelen blåser i basun (Matt 24, 31) og da himmelens konge kommer tilbake til jorden i herlighet og makt med sine engler og sine hellige (Jud 1,14).

Når Herren sist steg ned og åpenbarte sin herlighet på jorden på Sinaifjellet så var det et fryktelig syn for Israels folk og de som kom for nært Herrens herlighet døde. – 2 Mos 19,18–19 Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv. 19 Lyden av bukkehorn ble sterkere og sterkere.

Siste gang himmelens konge red inn i Jerusalem brukte han et esel, et arbeidsredskap, som symbol på den jordiske tilstand i det legeme han brukte som den tjenende Messias uten herlighetens kappe. – Åp 19,11 Og jeg så himmelen åpen, og se! – en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig.

Når Jesus kommer tilbake til verdensscenen som Konge til Jerusalem for å styre folkene med jernstav kommer han ikke på et esel, men på en himmelsk hest og da kommer alle mennesker på jorden å få oppleve Herrens herlighet, men det vil dessverre bli en fryktelig dag for de fleste. (Åp 6:15)-Det tales om noe så paradoksalt som lammets vrede. Vi forbinder jo ikke et lite lam med vrede. Omtrent samme opplevelse, tenker jeg, om de som sto altfor nært og så den første atombomben over Hiroshima i 1945. 2 Mos 20: 18–19 Hele folket var vitne til tordenbrakene og lynglimtene, lyden av bukkehorn og røyken fra fjellet. Folket så det og skalv og ble stående langt borte. 19 De sa til Moses: «Tal med oss du, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da kommer vi til å dø.» og 2 Mos 24,17 Israelittene så Herrens herlighet som en fortærende ild på fjelltoppen.

Det siste jeg vil nevne i dette store tema knyttet til jødiske høytider som profetiske varsler er Jom kippur, som kommer ti dager etter nyttårsfesten. Det er en 25 timer lang faste og vi kan kun spekulere i om den viser frem mot den messianske tiden da hele jorden skal få hvile og bli gjenopprettet med en tid da Gud skal tørke hver tåre og lege hvert sår.

Til slutt vil jeg si at i en tid med globale og nasjonale katastrofer og kriser er det sikkert mange som spekulerer over om vår nåværende tidsalder nå er på vei mot en avslutning. Se bare hvilket engasjement som preger dagens ungdom i forhold til klimakrisen eller den frykt som lammer hele verden i forhold til den nåværende pandemien. Uansett hvor vi befinner oss tidsmessig i forhold til Guds kalender og timeplan, for den tror jeg er reell men dessverre er den skjult for oss, så tror jeg det viktigste er at vi holder fokus på å bevare våre hjerter trofaste mot Jesus. Paulus konkluderer så sterkt i 2 Tim 4,7-8, Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.