Preses positiv til Johanneskretsen
Bispemøtets preses Helga Haugland Byfuglien tror Johanneskretsen kan være et verdifullt initiativ. Konservative profiler som har forlatt Den norske kirke, tror potensialet for tiltaket er begrenset.
Dagen fortalte i går om det nye fellesskapet som er i emning for konservative prester i Den norske kirke (se faktaboks). Preses Helga Haugland Byfuglien understreker at hun bare kjenner det nye initiativet fra en rask gjennomlesning av artikkelen i Dagen, da hun er på stiftsdager i Nidaros.
- Umiddelbart ser jeg dette som et verdifullt initiativ med sikte på å motivere og ivareta prester til fortsatt tjeneste i kirken vår, i en tid som de beskriver som svært krevende, skriver hun i en epost til Dagen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ønsker dedikerte prester
- Ser du fra ditt ståsted behov for avklaring av hva Johanneskretsen skal bidra med i Den norske kirke?
- Vår kirke trenger dedikerte og dyktige prester som gjør en viktig innsats i lokalkirken. Hvis dette nydannede fellesskapet bidrar til det, er det av stor betydning, svarer Byfuglien.
Kirkehistoriker og rektor ved Menighetsfakultetet, Vidar L. Haanes, synes det er interessant at Carissimi-gruppen satser på et nytt spor.
- Det viser behov for tettere samhold og forening, sier han.
Surdeigsfunksjon
Hva Johanneskretsen konkret tenker å dyrke fram som alternativ eller supplement til dagens bispetilsyn, synes Haanes det er litt vanskelig å få tak på.
- Jeg oppfatter at de har et program som bygger på at de ikke har fått et alternativt tilsyn og oppfatter bispetjenesten som sentral, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Slik sett synes han de tilkjennegir en viss høykirkelig profil, men noterer seg med interesse at de vil appellere til prester i såvel karismatiske og økumeniske Oase som profilert lutherske FBB.
- Det kan virke som om de enten bygger opp fellesskapet med tanke på å få en synode med eget fellesskap, eller de gjennom personlig trosliv og disiplin skal få en åndskraft og tydeliggjøreing som kan være ha en surdeigsfunksjon, sier han.
Stor bredde
Potensialet er han litt usikker på.
- På den ene siden vet jeg at mange prester og teologiske studenter som kan føle seg fremmedgjort i Den norske kirke på grunn av den teologiske utviklingen, også i samlivsspørsmål. Men når det kommer tilstykket, vet jeg ikke om gruppen som ønsker et slikt fellesskap, er så stor. Det vil nok være mest attraktivt for dem som har en slik form for spiritualitet, sier han.
På den andre siden synes han det er spennende at gruppen åpent henvender seg til en så stor bredde av prester. Uansett synes han ikke en slik gruppering burde oppfattes som noe kontroversielt av biskopene, men heller som noe verdifullt.
- Samtidig er man i Den norske kirke i ferd med å bygge opp en mer selvstendig struktur etter omleggingen av kirkeordningen. Det gjør at noen av biskopene muligens vil være litt vare, sier han.
Kritisk til organisasjonsform
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tre av prestene som valgte å forlate Den norske kirke på 1990-tallet, ønsker Johanneskretsen lykke til, men er ikke spesielt optimistiske på initiativets vegne.
- Min generelle kommentar er at hvis du er ombord et skip som du er klar over holder på å synke, har du valget mellom å spille musikk for gjestene på dekk eller hjelpe dem i livbåtene, sier Ottar M. Myrseth, som er prest i Den Nordisk-Katolske Kirke.
Han mener det er nødvendig å arbeide for alternative strukturer og er spent på om Johanneskretsen faktisk vil gjøre dette.
Myrseths biskop, Roald N. Flemestad, har forståelse for anliggendet til Johanneskretsen.
- Men jeg er usikker på om de planlegger en organisasjonsform som svarer til deres anliggender, sier han.
Av erfaring mener han det er vanskelig å forene kirkekamp og åndelig fornyelse.
- Man kan lett ende opp som en bannhund som bjeffer mot månen eller en slags varmestue for trette prester. Uten at jeg sier det kommer til å bli sånn, frykter jeg at det kan bli dette nye initiativets skjebne, sier Flemestad.
Tviler på fornyelse
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jan Bygstad, som er tidligere formann i FBB og nå prest i Bergen menighet av Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn, framhever at målet om å kjempe for klassisk lære er eneste berettigelse for å bli stående innenfor Den norske kirke.
- Jeg vil bare ønske dem lykke til og alt godt, men noen tro på at det kan bli en fornyelse av Den norske kirke har jeg ikke, sier Bygstad. Dagen
Johanneskretsen
Prestegruppen Carissimi som har arbeidet for alternative tilsynsordninger i Den norske kirke siden 2007, vil framover legge vekt på å bygge fellesskapet Johanneskretsen
Gjennom åndelig fellesskap, samtaler, forkynnelse, retreat og skriftemål vil de støtte hverandre til å «leve og praktisere» etter sin ordinasjon
Gruppen mener Den norske kirke mangler apostolisk tilsyn. Nå vil de «bygge dette fra bunnen av» i sine egne liv og fellesskap. På sikt håper de det igjen kan vokse opp i Den norske kirke
Initiativtakere er Joachim F. Grün, Sverre Langeland, Dag Øivind Østereng og Knut Alfsvåg
