Palestinske lærebøker

Fredsbygging er et langsiktig prosjekt. Sår, fiendskap og forestillinger som har blitt utviklet over lang tid, endres sjelden over natten. Mer enn å søke raske gjennombrudd, bør man derfor være seg bevisst at de ofte små skrittene man går, fører i riktig retning. Da er det særlig viktig at oppvoksende generasjoner får lære sann historie og samtidig lære om forsoning og tilgivelse. Dette gjelder også i Midtøsten. Naivitet er intet ideal, og det er ingen grunn til å late som om naboen din ønsker fred hvis han i realiteten ønsker å ta livet av deg, eller i det minste fjerne deg fra der du bor. Denne problemstillingen er nå ikke minst aktuell i forhold til palestinske barn. Innholdet i palestinske lærebøker har lenge vært et omstridt emne. Både barne-tv og bøker i Hamas-regi har hatt åpent antijødiske budskap, med forherligelse av selvmordsbombere og ingen anerkjennelse av Israel. Vi hadde gjerne sett langt tydeligere tale fra norske utenriksmyndigheter overfor dette. Når en generasjon palestinske barn blir opplært til å betrakte jødene som fiender, har det betydelige konsekvenser for utsiktene til fred på lang sikt. Derfor er det underlig at ikke flere har villet utfordre den lærdommen som mange palestinske barn får med seg.
I gårsdagens avis kunne vi lese om et knippe lærebøker som ikke kommer fra Hamas, men fra FN-organisasjonen UNRWA som arbeider spesielt blant palestinerne. Der handler ikke problemet om eksplisitt antisemittisme på samme måten som hos Hamas, men snarere om fraværet av fredsbyggende holdninger. Det er tankevekkende når professor Arnon Groiss ved det hebraiske universitetet i Jerusalem, spesialist i arabisk, må konstatere at lærebøkene for første til sjette klasse slett ikke bidrar til å skape en fredelig løsning på den israelsk-palestinske konflikten.
Ikke minst er det verdt å merke seg hvor svakt bøkene betoner religionsfrihet. I FN-organer har det lenge pågått en kamp hvor en rekke muslimske land slett ikke synes særlig interessert i å legge til rette for at mennesker kan skifte religion. Dette er en av de aller mest grunnleggende menneskerettene vi har, og det burde definitivt være i UNRWAs interesse at også palestinske skolebarn fikk lære om friheten til selv å velge hvilken Gud man vil tilbe.
Det er alvorlig dersom forfatterne av disse lærebøkene ikke har ønsket eller våget å utfordre forholdet til annerledes troende og tenkende mennesker. Hvis den eneste gyldige betingelsen for fred er at motparten blir som oss, er utsiktene heller mørke. Det aller største hinderet for fred i og rundt Israel, er trolig omgivelsenes manglende anerkjennelse av at Israel faktisk har rett til å eksistere og at staten er kommet for å bli. Dersom palestinske barn ble opplært til å erkjenne dette, ville mye vært annerledes.
De aktuelle lærebøkene er støttet med 34 millioner norske bistandskroner. Derfor er det skuffende at det i Utenriksdepartementet ikke ser ut til å være særlig stor interesse for å undersøke hvilke holdninger disse bøkene formidler. Vi håper norske myndigheter demonstrerer ansvarlige og langsiktige holdninger i møte med opplæringen av palestinske barn.