På vei mot diktaturet
Tyrkia har lenge vært halmstrået for de som hevder at islam og demokrati lar forene. Nå er også det strået i ferd med å knekke.
Fredag gikk tyrkisk opprørspoliti til aksjon mot den opposisjonelle avisen Zaman, som med sitt opplag på 850.000 var størst i landet. For alle som er opptatt av pressefrihet er bildene fra aksjonen fryktelige å se på.
LES:Derfor er EU kritisk til Tyrkia
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Politiet brukte skjærebrennere for å komme seg gjennom stålporten inn til redaksjonslokalene. Vel inne i bygningen gikk politifolkene løs på journalistene. De ble dyttet rundt og fikk beskjed om å komme seg ut av lokalene. Samtidig ble tåregass og vannkanoner brukt for å holde demonstranter på avstand.
Sjefredaktør Sevgi Akarçeşme fikk ikke en gang adgang til kontoret sitt for å ta med seg sine personlige eiendeler. Nå er han avsatt. Og det er det ikke styret i avisen som har bestemt, men en rettskjennelse avsagt i Istanbul. I stedet kommer avisen nå ut med ny regjeringsvennlig ledelse.
Et land der rettsvesenet kan avsette og innsette sjefredaktører, er selvfølgelig ikke lenger noe demokrati. Og enda verre blir det selvfølgelig av at denne kjennelsen åpenbart er politisk styrt. I dagensTyrkia er ikke domstolene lenger uavhengig. Den enerådige presidentRecep Tayyip Erdogan tilriver seg stadig mer makt. Politisk makt. Juridisk makt. Og altså også mediemakt.
For det er presidentens eget ønske om å stilne stemmen til en brysom opposisjonell røst som ligger bak stormingen av redaksjonslokalene. Avisen Zaman støttet i utgangspunktet Erdogan og hans islamistiske og nasjonalistiske parti AKP. Men etter hvert som presidentens maktmisbruk ble stadig tydeligere, skiftet avisen linje og ble kritisk både til ham selv og hans parti.
LES OGSÅ:Tyrkia tilbyr europeiske land flyktningavtaler
De drev altså helt vanlig opposisjonell avisvirksomhet. Gjorde jobben sin som uavhengige journalister. Men i dagens Tyrkia er det altså ikke lenger mulig. Og Zaman er heller ikke den første avisen i landet som får politibesøk.
Dessverre ser det ut som Tyrkia er på stødig marsj i retning av et samfunn med stadig sterkere diktatoriske trekk. Det er en tragedie for landets over 75 millioner innbyggere. Men det er også en betydelig utfordring for den vestlige verden. Gjennom sittNATO-medlemskap er Tyrkia en av våre allierte.
Som naboland til den uoversiktlige og farlige konflikten iSyria spiller Tyrkia for tiden en svært viktig både sikkerhetspolitisk og geopolitisk rolle. Det fikk vi demonstrert til fulle i november da Tyrkia skjøt ned et russisk fly som på sine bombetokter i Syria hadde krenket tyrkisk luftrom.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tyrkia er også sentral i den flyktning- og migrantkrisen som nå utspiller seg.EU har lovt Erdogan milliardssummer for å begrense migrantstrømmen og heller hjelpe flyktningene i nærområdet. Likevel truet han igjen i en tale nylig med å «åpne porten til Europa for flyktninger og migranter».
Erdogan har makt. Og han har demonstrert av han vil bruke den.
