ETIOPIA: «I Etiopia møtte jeg Mekane Yesus-kirken. En stor, luthersk kirke som hadde vokst fra 20.000 medlemmer i 1959 til 3-4 millioner da vi kom til Etiopia på 80-tallet. Denne kirka hadde holistisk tilnærming som sitt varemerke. Mennesket er ikke bare ånd – det er ånd, sjel og legeme. Livet handler ikke bare om å bli frelst, men om å ha et verdig liv her og nå. Alt hører sammen», skriver generalsekretær Jørn Lemvik i Digni. Illustrasjonsfoto etiopisk landsby: Mariusz Kluzniak/CC/Flickr

På tide å prøve nye briller

Jeg kommer ikke fra noe «kristent hjem». Vi gikk på søndagsskole og reiste på leir, men den personlige troen var ikke påtrengende. Da jeg skulle konfirmeres, måtte jeg finne ut av dette med kristendom. Jeg begynte i skolelaget. Jeg «møtte Jesus» og ble en «troende». Det var alt eller ingenting.

Det var da helt naturlig at det da måtte bli misjonær. Vi (jeg giftet meg) valgte NLM som vår organisasjon og reiste til Etiopia. Det handlet om menneskers frelse, og det var «verden for Kristus» som var visjonen og målet.

I Etiopia møtte jeg Mekane Yesus-kirken. En stor, luthersk kirke som hadde vokst fra 20.000 medlemmer i 1959 til 3-4 millioner da vi kom til Etiopia på 80-tallet. Denne kirka hadde holistisk tilnærming som sitt varemerke. Mennesket er ikke bare ånd – det er ånd, sjel og legeme. Livet handler ikke bare om å bli frelst, men om å ha et verdig liv her og nå. Alt hører sammen!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dette førte til at jeg måtte begynne å lese Bibelen med nye briller. Det var fascinerende og skremmende. Vi blir så vant til de brillene vi har, at ofte ser vi ikke at vi har briller på i det hele. Men å lese Bibelen ut fra et perspektiv der både ånd, sjel og legeme blir vektlagt, førte til at bibeltekster plutselig ble mye mer levende.

LES: – Kirken er til for misjon, som ild er til for å brenne

Vi snakker jo som gode lutheranere om «Skriften alene, troen alene, Jesus alene». Men hva sier Jesus? Til min forbauselse oppdaget jeg tekster som jeg hadde lest mange, mange ganger og likevel ikke bitt meg merke i hva som faktisk står.

For meg ble det sterkest å møte teksten i Matteus 25 på nytt. Her snakker Jesus om dommens dag. Han snakker om at Gud skiller menneskene i to grupper, sauene og geitene. I mitt hode hadde nok kriteriet for skillet mellom de to gruppene vært troen på Jesus. Resten hadde jeg ikke reflektert så mye over.

Det utrolige (for meg) er at troen (i denne teksten) ikke er nevnt i det hele tatt. Jesus snakker om å gi mat og klær til dem som trenger det, om å ta seg av syke. Ikke ett ord om troen, ikke ett ord om menighetsplanting, ikke et ord om evangelisering. Det betyr ikke at disse ikke er med i helheten, men det betyr at diakonien, tjenesten for naboen og den fremmede er vel så viktig for Gud.

Når vi ser mennesker som lider, så er vi Guds hender og føtter på jorden. Han vil vi skal ta oss av hverandre og gi verdighet til hverandre. Jeg vil anbefale en lesing av Bibelen med disse brillene, der vi ser Guds utfordringer knyttet til fattigdom, til mat og klær, til å gi husrom for dem som ikke har hus. Men du er advart: Når bildet blir klarere og detaljene skarpere, kan det bli vanskelig å vende tilbake til de gamle brillene.

Les også
Å mobilisera menneske rundt Guds visjon
Les også
Flukten fra Midtøsten
Les også
Lederjobb har stått ledig i snart fire åramemisjon
Les også
Det store vågestykketLuxemburg
Les også
En gavepakke til ytre høyre