Nytt håp for frivilligheten

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) varslet før påske at regjeringen planlegger å legge fram en ny stortingsmelding neste år om frivillighetens kår i Norge. Signalene som måtte komme der er det svært mange som er spente på, både ansatte og dugnadsarbeidere.

I et intervju med NTB sa statsråden at det viktigste for regjeringen er å sørge for rekruttering av unge mennesker til frivilligheten. De må få følelse av at det er attraktivt å delta i frivillig arbeid. Hun la til at vi er gode på dugnad i Norge og at regjeringen er opptatt av at det skal være slik også i framtiden. Da må nye generasjoner engasjeres.

I går kunne vi lese her i avisen om tre partiledere som lovet lavere moms for frivillig arbeid. Både Jonas Gahr Støre, Erna Solberg og Knut Arild Hareide uttalte seg om dette på en konferanse i regi av Kristen-Norges Interessefellesskap. Men. For det er et stort men. Alle påpekte ulike problemer med å kutte momsen for frivilligheten. I stor grad handler det om hvor grensene skal gå.

Samtidig med at Stortinget i 2001 innførte moms på en rekke tjenester, sa de at frivillige organisasjoner skal kompenseres for merutgifter som følge av dette. Siden det har en samlet frivillighet kjempet for fullt momsfritak. I 2005 ble paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge stiftet, med stort sett en sak på programmet: Fritak for moms.

I 2014 innfridde den blå regjeringen løftet fra de rød-grønne forgjengerne om å løfte momskompensasjonen til 1,2 milliarder kroner. Men ifølge statsminister Solberg har det i alle år vært nødvendig å redusere utbetalingene til den enkelte organisasjon fordi det har vært for lite penger å fordele. Slik vi ser det, er akkurat det et enkelt problem å løse. Det handler om vilje til å prioritere opp frivilligheten i budsjettet.

For realitetene er meget klare: Frivilligheten genererer en verdiskapning til fellesskapet som er mange ganger større enn beløpet som bevilges til dagens momskompensasjonsordning.

Statistisk Sentralbyrå har beregnet den frivillige innsatsen i Norge til å utgjøre 150.000 årsverk. Verdiskapningen er skyhøy. Det samme er avkastningen av midlene staten investerer i frivilligheten. Statens økonomiske bidrag er på 27,5 milliarder. Samtidig er verdiskapingen i frivilligheten på 125 milliarder. Da har man ikke regnet inn alle de positive effektene som frivillig innsats har på folkehelsa, på demokratiet og på livskvaliteten.

Det er meningsløst at frivillig innsats, hva det enn handler om, skal belastes med skatter og avgifter. Hvis politikerne mener alvor med det de har sagt utallige ganger allerede, at Norge ikke klarer seg uten frivilligheten, så må de samme politikerne sørge for at ingen organisasjoner eller virksomheter skal betale staten for å få lov til å gjøre en innsats.

Staten må i stedet legge til rette for at frivilligheten får minst mulig byråkrati og best mulige vilkår for å kunne organisere flest mulig dugnadsarbeidere som ønsker å gjøre en innsats for sine medmennesker.