Norges rolle i forhold til Israel og Palestinske selvstyremyndigheter.

Norsk utenrikspolitikk ser ut til å gå videre i de samme fotsporene som alltid før når det gjelder forholdet til staten Israel og Palestinske selvstyremyndigheter. Noen nytenkning et kvart århundre siden at Oslo avtalen ble undertegnet og med de begivenheter som har vært i Israel og i de palestinske-arabiske områder de siste 25 årene ser ikke ut til å ha hatt noen nevneverdig innflytelse på egen kompasskurs.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide sitt nylige besøk i Israel og hennes utsagn til media bekrefter at absolutt ingen nye tanker har dukket opp når det gjelder to-statsløsningen.

Å høre på vår egen utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide sine uttalelser til media etter møtet med statsminister Benyamin Netanyahu var direkte pinlig og viser at Norge fortsetter renkespillet om å gi bort Israelske landområder og Bibelsk historiske deler av Israels hovedstad. Å uttale at hennes besøk sin viktigste agenda er at forhandlinger om fredsavtale mellom Israel og de palestinske selvstyremyndigheter må gjenopptas synliggjør at vår nye utenriksminister ikke er i nærheten av dagens realiteter i Israel.

20.august 1993 var det stor optimisme i Norge på at en fredsavtale mellom Israel og Palestinske selvstyremyndigheter ville fungere etter at avtalen hadde fått sine nødvendige underskrifter.

Det er på tide å begrave Oslo-avtalen for Norges del. Abbas har allerede uttalt offisielt at han ikke forholder seg lenger til avtalen. Giverlandskomiteen som ble opprettet i forbindelse med avtalen med Norge fastlimt til lederstolen har vært et gedigent sugerør fra palestina-araberne direkte fra norske skattebetalere og bør avvikles.

Regjeringen sin nettside har følgende innhold: Norge støtter målet om en to-stats løsning der en levedyktig palestinsk stat kan leve side om side i fred med Israel innenfor internasjonalt anerkjente grenser. Norge har gjennom mange år gitt betydelig støtte til palestinsk institusjonsbygging og kapasitetsutvikling som et ledd i utviklingen av en palestinsk demokratisk stat. Samlet norsk økonomisk støtte til Det palestinske området var i 2006 på vel 650 millioner kroner. Dette er det høyeste bistandsvolum noensinne. Norske bidrag utbetales til FN-organisasjoner og NGO, til palestinske institusjoner, og til internasjonale fondsmekanismer drevet av Verdensbanken og Europa-kommisjonen. Norsk støtte til den palestinske befolkning gjennom FN og frivillige og uavhengige organisasjoner utgjør ca. 2/3 av vår samlede bistand.

Fredsavtale basert på at landområder i Israel skal gis bort til palestina-araberne og en egen arabisk stat tett opp til Israel har ikke lenger noen forutsetninger for å lykkes viser all erfaring fra dette området de siste årene. At tidligere israelske statsledere har sett for seg eget navn i gullbokstaver sammen med internasjonale store ledere i historiebøkene var en illusjon den gang som ikke var forankret i virkelighetens forhold.

Utenriksministerens besøk i USA hos deres president Donald Trump med etterfølgende kommentar om at det ikke bør kuttes i bistanden til palestinske selvstyremyndigheter speiler at Norge fortsetter sin hjelpeløse og naive bistand til palestina-arabiske områder uten å oppdage palestina-arabernes falske spill. Utenriksminister Ine Marie Søreide bør på skattebetalernes vegne snart innse at Norge ikke kan fortsette å spille politisk klovn i forhold til Israel og deres utfordringer.