Når frontene hindrer oss i å lytte

Jeg kjenner meg ikke igjen i medias gjentatte påstand om at jeg som biskop refser en statsråd.

Engasjementet rundt Norges nåværende og framtidigeasylpolitikk er for tiden enormt. Det er i seg selv bra. Det som ikke er bra er en polarisering hvor frontene blir så tydelige at det hindrer oss i til å lytte til andres argumenter. Asylpolitikken vår kan ikke reduseres til å handle om hvem av debattantene som blir vinnere eller tapere. Vi står som nasjon i fare for å bli tapere. Da tenker jeg ikke på vårt omdømme iFN eller i andre sammenhenger. Jeg tenker på at vi blir preget av frykt for det ukjente, frykt for framtida, mistillit til hverandre og at vi blir oss selv nok.

KOMMENTAR:Barmhjertighet på spill

Jeg tåler å få sinte telefonsamtaler fra folk med skjult nummer som ikke vil presentere seg, men jeg hører at den som ringer i tillegg til å være sint på meg er preget av frykt for framtida. Vi er mange som har ansvar for å dempe den frykten. Vi er mange som må ta ansvar for hvordan vi omtaler hverandre og andres meninger.

Jeg kjenner meg ikke igjen i medias gjentatte påstand om at jeg som biskop refser en statsråd. Om så skulle være tilfelle har mange god grunn til å reagere. Det jeg derimot har gjort, er å ta ansvaret jeg har fått fra Justis- og beredskapsdepartementet om å være høringsinstans. Forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften som ble sendt på høring omhandler endringer i reglene om beskyttelse, familiegjenforening for flyktninger, vilkårene for permanent oppholdstillatelse og diverse endringer i saksbehandlingsregler.

SYNSPUNKT:Penger, makt og moral

Det er en kvalitet ved å leve i et demokrati at de som sitter med det tunge ansvaret for å ta beslutninger gjennom høringer sørger for å ha et så godt og faglig sammensatt grunnlag som mulig for den beslutning som må tas. Jo flere en avgjørelse får konsekvenser for, desto viktigere er det at avgjørelsen har en bred tilslutning.

Norges framtidige asylpolitikk har i dagflyktningsituasjonen i hele Europa som bakteppe, og det er krevende. Like lenge som Norge var i krig for drøyt 70 år siden, har borgerkrigen pågått i Syria. Det har tatt lang tid før det ble påtrengende for oss.

Grunnlovsjubileet vårt i2014 ble feiret med atStortinget vedtok en ny del E om Menneskerettigheter. Der er de helt sentrale menneskerettighetene lagt som føringer for forståelse av andre lover og forskrifter. Paragraf 92 lyder: «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Dette overordnede verdigrunnlaget er en del av fundamentet for oss som nasjon og skal sikre at vi ikke blir oss selv nok.