Når en innvandrer hetses av anti-rasister

Masud Gharahkhani har rett: Forskjellen mellom å være solidarisk eller hjerteløs går ikke ved om man vil prioritere å ta imot flyktninger fra en enkelt leir i Hellas.

Flere medier har fortalt om hvordan Masud Gharahkhani har vært alvorlig i tvil om han skal fortsette i rollen som Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson.

Grunnen er alvorlig, vedvarende og personrettet hets: Og det av en type og fra et hold som er ganske overraskende.

Dessverre er det et faktum at mange politikere med innvandrerbakgrunn opplever hat og trakassering på grunn av sitt etniske opphav. Det er bare å spørre folk som Abid Raja, Hadia Tajik og Lan Marie Berg.

Hoveddelen av det brunaktige grumset som rammer slike som dem, har sitt opphav i høyreekstreme miljøer. Men den sjikanen Aps Gharahkhani er utsatt for, er av en ganske annen type.

I et Facebook-innlegg i helgen løftet han litt på sløret og viste frem hvordan hetsen arter seg og hvor den har sitt opphav. Her er avsenderne ikke rasister, men befinner seg på den anti-rasistiske fløyen.

Den innvandringspolitiske talsmannen, som altså selv har flyktningbakgrunn fra Iran, blir kalt for «en mørk flekk» eller en «onkel Tom» i partiet. Han blir også beskyldt for å være inhuman og for å trekke stigen opp etter seg. Blant mye annet.

Bakgrunnen er at Masud Gharahkhani fronter en Arbeiderpartipolitikk på innvandringsområdet som de siste årene har beveget seg i en noe mer restriktiv og realistisk retning.

Den utviklingen har vært særlig synlig etter migrantkrisen i 2015. Gharahkhani ledet selv det innvandringspolitiske utvalg som i fjor fikk landsmøtets enstemmige tilslutning til den nye partilinjen.

Den er basert på asylinstituttet, FN og flyktningkonvensjonen. Utvalget slår fast at det mest rettferdige og effektive er å prioritere FNs system med kvoteflyktninger i stedet for mer populistisk orienterte enkeltaksjoner.

Denne linjen har blitt satt på prøve de siste ukene i takt med de stadig sterkere kravene om at Norge må ta imot personer fra Moria-leiren i på den greske øya Lesbos.

Gharahkhani har med støtte i eget partiprogram hevdet at det ikke nødvendigvis er de som befinner seg i denne leiren som er de mest aktuelle å ta til Norge.

Mange av dem er nemlig migranter og kommer fra land der de ikke har krav på beskyttelse hos oss. Og dermed risikerer de bare å bli sendt hjem igjen.

Det var spesielt etter at Masud Gharahkhani hevdet disse synspunktene i et Debatten-program om Moria-leiren på NRK at hetsen mot ham eksploderte. Heldigvis rykket Ap-leder Jonas Gahr Støre ut med støtte til sin hardt prøvde partikollega.

Han slo fast det som egentlig burde vært helt åpenbart: Forskjellen på å være solidarisk og hjerteløs går ikke ved om man vil prioritere å ta imot flyktninger fra en enkelt leir i Hellas fremfor alle verdens andre leirer.

Et rikt land som Norge har åpenbart et ansvar for å hjelpe så mange nødlidende mennesker som mulig. Og det gjør vi ofte langt mer effektivt ved å hjelpe dem der de er fremfor å gi dem opphold her.

Samtidig har vi et ansvar for ikke å handle på en slik måte at vi oppmuntrer enda flere til å plassere sine egne og sine barn liv i kriminelle menneskesmugleres hender.

Migranter betaler tusenvis av dollar for å få legge ut på en livsfarlig ferd i ofte synkeferdig farkoster. Vi kan ikke se hvordan det å holde liv i en så skitten og menneskefiendtlig bransje kan være i pakt med sosialdemokratiske solidaritetsverdier.

Hets og sjikane mot en meningsmotstander er i hvert fall ikke det.