Nå går det for langt

Vi hadde aldri ønsket at noe av dette skulle brettes ut i media igjen. For oss er dette bare fryktelig trist.

Svar til Tone og Gunvald Johansen og Kjell Graff.

I Dagen 20. juni kunne vi igjen lese om vår familie, noe som gjør oss lei og trist. Dette har ikke noe i avisen å gjøre, men vi føler oss tvunget til å si noe.

Pappa skriver om at vår familieidyll ble brutt da vi begynte i Sannhetens Ord Bibelsenter (SOB). Det var konflikter hjemme som gjorde at jeg, Kim, allerede som 16-åring rømte hjemmefra en uke. Det hadde ingen ting med SOB å gjøre, og det skjedde før jeg begynte der. Pappa vet godt årsaken til at jeg rømte og skjulte meg den gangen.

Kjell Graff kjenner verken meg eller forholdene som har vært i vår familie. Han påstår at jeg ble røvet av mine søstre og hospitert på omgang hos familier i SOB slik at foreldrene mine ikke skulle spore meg.

Graff burde sette seg inn i saken før han uttaler seg. Sannheten er at jeg senere samme året regelrett ble kastet ut hjemmefra og flyttet til en familie i overensstemmelse med barnevernet som anbefalte at adressen ble holdt skjult. Dette skjedde i etterkant av flere vonde episoder hjemme.

Påstanden om at søstrene mine røvet meg er altså direkte feil. Kjell Graff bør tenke seg om før han kommer med slike usannheter, de kan skade mye mer enn han forstår. Familieidyllen var dessverre ikke så idyllisk før SOB for min del, og det var heller ikke mitt personlige liv.

Takk Gud for mitt liv i dag! Jeg har fått en meget flott familie, en fantastisk kone og to flotte barn. Vi har det bra og forsøker å leve et normalt liv, i troen på Gud og at han skal hjelpe oss hver dag. Jeg er glad vi har så god kontakt med mine svigerforeldre og deres familie selv om de ikke er i SOB. Vi respekterer hverandre og har det veldig fint sammen.

Det sies mye om mitt, Wenches, bryllup og her har vi opphavet til mye av det stoffet man har kunnet lese om i Dagen. Historier rundt dette bryllupet ble begynnelsen til rykter om SOB. Jeg undres over at det ikke blir nevnt noe om at pappa aldri godtok min da tilkommende mann. At foreldrene mine fikk hele slekten min til å takke nei til bryllupsinvitasjonen. Men da dagen nærmet seg, endret dere plutselig mening og ønsket å komme allikevel. Det hadde nå vært så mange vonde episoder, og jeg ønsket ikke at selve bryllupsdagen min også skulle bli ødelagt.

I etterkant, når dere stilte opp i ukebladet Allers (2005) refererte pappa deler av denne samtalen slik: «Vi kommer, fordi vi ser bryllupet ditt som en ulykke, og ved ulykker kommer pårørende dit de skadde befinner seg!» Vennene våre i porten angrep på ingen måte bilen, slik det utrolig nok blir påstått. Graff har sagt til flere at han selv så at pappa kjørte rett mot en av våre venner.

Det er mye både mamma, pappa og og Graff unnlater å nevne, og slik dere fremstiller saken blir alt så ufattelig galt. Det å gå til Dagen som siste «halmstrå for gjenforening» stiller vi oss undrende til. Mamma og pappa, dere har jo vært i mange lokale og riksdekkende medier i en årrekke med deres historie.

Det blir ikke mer sant, det dere påstår, selv om det trykkes i Dagen. Det er like lite sant som det var i VG, TV2 og andre medier. Vi er selvstendige voksne mennesker som er i SOB av fri og egen vilje. At dere ikke liker menigheten er helt greit, men dere har ingen rett til å skulle tvinge oss til gå ut av den.

I nevnte Allers-artikkel sier dere: «at hjemmet alltid vil stå åpent for dem hvis de velger å gå ut av sekten.»

Hvorfor krever dere av oss at vi må gå ut av vår egen menighet? Et sted hvor vi trives og har det godt.

Dere skriver om forsoning, men har vist oss gjentatte ganger at det ikke er dette dere kjemper for. Vi har gjentatte ganger forsøkt å få til en løsning, men blant annet kravet om å gå ut av SOB ønsker vi ikke å etterkomme.

Vi hadde aldri ønsket at noe av dette skulle brettes ut i media igjen. For oss er dette bare fryktelig trist.