Middagen som redder ekteskapet

Når far spiser middag sammen med familien, styrker det sannsynligheten for at ekteskapet vil vare.

Hjemme hos ekteparet Linda og Endre Ljones i Arna er middagen en viktig møteplass i hverdagen. Fire av husets folk er samlet da Dagen er på besøk.

Therese (18) har hatt fri fra skolen, og har laget kyllingwok. En kort bordbønn innleder måltidet, og mens de forsyner seg, begynner far en aldri så liten utspørring.

To faste spørsmål som blir en ramme for samtalen. En etter en forteller de om noe som har vært bra den dagen, og noe som opplevdes mer utfordrende. På den måten gir de hverandre innsyn i hverandres liv.

Ny undersøkelse

– Da vi startet studien var vi spesielt nysgjerrige på om ekteskap hvor far deltok mer i det praktiske omsorgsarbeidet - ikke bare moroa - varte lenger enn ekteskap hvor far tok liten eller ingen del i arbeidet. Vi var overrasket over at fars tid i det praktiske omsorgsarbeidet ikke så ut til å spille noen rolle for ekteskapet, og heller ikke fars tid i lek med barnet. Den eneste tiden sammen med barnet som spilte noen rolle for ekteskapet, var fars tid til å spise middag sammen med barna og mor, og uten TV, opplyser hun.

Fokusert tid

– Hvorfor tror du middagen er så viktig for samlivet?

– En årsak kan være at middagen gir en fokusert tid hvor familiemedlemmene viser interesse for hverandres tanker og opplevelser. Slike regelmessige samtaler sveiser familien sammen. Samværet bidrar til gode relasjoner mellom foreldre og barn, men også mellom foreldrene, sier hun.

Endre Ljones er far til fire, og lykkelig gift med Linda. For ham er måltidsfellesskap et eget begrep.

– Det er superviktig. Ved frokosten ser vi ikke hverandre, i og med at vi står opp til ulike tider. Vi er ikke så flinke til å spise kvelds, så hvis vi skal ha et måltidsfellesskap må det skje midt på dagen, sier han.

Tid med familien

Therese forteller at middagen ­betyr mye for henne.

– Jeg merker generelt at jeg er opptatt av å bruke tid med familien, men jeg er travel og har ikke så mye tid. Da er det deilig å ha et felles møtepunkt.

– Er det vanskeligere å få samlet familien nå når barna er større?

– Jeg tenker vel egentlig at det er lettere nå enn da de var mindre. Det er mer ro rundt måltidet, sier Linda.

Hun understreker betydningen av å ha fokus på hverandre under måltidet. Mobil og tv ved bordet er ikke aktuelt.

Linda er overbevist om at middagen også har en betydning for forholdet mellom henne og Endre.

– Når familien har det bra som helhet, betyr det mye for ekteskapet også, sier hun.

God kommunikasjon

Endre understreker betydningen av å sette av tid. I tillegg vektlegger han god kommunikasjon.

– Å sitte og snakke sammen en halv time rundt middagen hver dag betyr utrolig mye. Der øver vi oss i å være åpne med hverandre og sette ord på hvordan vi har det.

Middagen har også høy prioritet hjemme hos familien til Marie Rege i Stavanger.

– Jeg opplever at den også er viktig for barna, spesielt etter hvert som de har blitt eldre. På grunn av arbeidstid og hverdagslogistikk greier vi ikke å ha felles middag mer enn fire-fem dager i uken, men det er jeg fornøyd med. Det viktigste er at familien har litt tid sammen hver eneste dag. Det kan vi også få til med felles kveldsmat.

En konsekvens

– Er ikke måltidsfellesskap bare en konsekvens av at man har det bra sammen i utgangspunktet?

– Det er et viktig spørsmål. Studien avdekker kun en samvariasjon, og ikke nødvendigvis en årsakssammenheng. Vi forsøker imidlertid å kontrollere en rekke faktorer, men konklusjonen er at det finnes en sterk korrelasjon mellom fars tid til å spise middag sammen med familien, og sannsynligheten for skilsmisse to år ­senere, sier Rege.