Mer overvåkning – mindre personvern
Her i landet har ikke hensynet til personvernet fått samme status i Stortingets behandling av lovendringen.
Før Stortinget i april 2011 sa ja til å innføre EUs datalagringsdirektiv, var det folkelige engasjementet mot avtalen betydelig. Når Stortinget i juni vedtok å gi politiet nye og skjulte tvangsmidler har folkets motstand vært nærmest fraværende. En av årsakene kan være at få medier har brukt plass på temaet.
Datalagringsdirektivet ble utformet med begrunnelse i mulighetene til å avverge terror, med angrepene mot USA, Spania og England som bakteppe. Direktivet omhandlet overvåkning og lagring av elektronisk kommunikasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den endringen av straffeloven som Stortinget nå har vedtatt vil gi utvidet mulighet til kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing, kameraovervåking og bruk av tvangsmidler i avvergende og forebyggende øyemed.
I tillegg blir det åpnet for dataavlesning som åpner for at politiet kan koble seg inn på datamaskiner, kopimaskiner, nettbrett eller smarttelefoner. Det gir ordensmakten mulighet til å følge med på hvert eneste tastetrykk som eieren av den elektroniske innretning gjør.
Begrunnelsen for lovendringen er den samme som ble brukt for innføring av datalagringsdirektivet: Forebygging av terror og kriminelle handlinger.
En annen forskjell mellom datalagringsdirektivet og de vedtatte endringene i straffeloven, er at førstnevnte ble avvist at EU-domstolen med følgende begrunnelse:
«Direktivet innebærer et meget omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette inngrepet er begrenset til det strengt nødvendige».
Hensynet til personvernet ble altså tillagt større vekt i EU-systemet enn målet om forebygging og bekjempelse av terror. Her i landet har ikke hensynet til personvernet fått samme status i Stortingets behandling av lovendringen. Det er både trist og urovekkende.
Justisminister Anders Anundsen (Frp) forsvarer lovendringen med å vise til at politiet må gå til domstolene for å få godkjent bruken av de nye tiltakene. Men samtidig er det slik at politiet ikke behøver å ha mistanker om alvorlige lovbrudd for å sette i gang for eksempel dataavlesning.
Det er nok om «det er grunn til å undersøke om noen forbereder en handling». Det gir mulighet for en ganske åpen tolkning av bestemmelsen, og kan forårsake overvåkning av helt uskyldige mennesker og deres aktiviteter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
EU-domstolens avgjørelse kom i april 2014. Tre år tidligere skrev den franske avisen Le Monde Diplomatique at «personvernforkjempere i Polen mener dagens datamisbruk overgår overvåkningen i.»
Slike tilstander kan ikke være ønsket noe sted av noen myndigheter i et demokrati. Heller ikke om hensikten med nye tiltak er aldri så edle og idealistiske.
