Mer enn psykohygiene II
Salig! Slik innledes Salme 32. Det er jubel i lufta. Lettelse og glede. Men før denne saligheten inntrådte, var livet helt annerledes. For David hadde vært uærlig overfor sin Gud.
Han beskriver situasjonen i treffende ord: «Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete» (Salme 32:3–4).
Hva tidde han om? Om sitt dype fall. Han gjemte seg. Skjulte synden. Forsvarte seg. Det fikk psykiske og fysiske følger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men så kom profeten Natan. Da ble Guds håndflate på skulderen uutholdelig. David måtte «kapitulere». Ydmyke seg. Bekjenne synden som synd: «Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld.
Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren» (vers 6). Dette er god psykohygiene. Men det er mer. Det er en lettelse for Guds ansikt! Han vet seg å være sann og ærlig for Gud.
Klimaks kommer i neste setning: «Og du tok bort min syndeskyld.»
Han ble altså tilsagt nåden i Kristus. Og det er skriftemålets viktigste ledd, sa Luther. Det ville David ha nikket til. Det var derfor han beskrev situasjonen som salig. For han var mer enn lettet og glad. Han hadde det rett med sin Gud.
