‘Men nå’ III
«Eg skal ikkje døy, eg skal leva med Jesus til æveleg tid!»
«Arvesyndslæren» sa vi før i tiden. Arvesyndslæren går ut på at vi er syndere i oss selv. Vi tilhører Adams falne slekt. Vi er 100 prosent Guds elskede skapninger, ja, men vi er samtidig 100 prosent syndere. Og arvesynden har ført oss inn under Guds vrede. Vi er «vredens barn».
Men Gud skje lov, jeg kan skrive mer. Det kom et‘men nå’! Situasjonen har forandret seg. Gud har selv grepet inn:«Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre. Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus …» (Ef 2:3–4).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette er det største som kan sies om Guds kjærlighet: Han fant oss mens vi var under hans egen vrede, døde i våre misgjerninger. Han skapte troen i oss og ‘koblet’ oss til Jesu død og oppstandelse. Jesu død skjedde for våre synders skyld, derfor er langfredagenvår dag. Jesus ble oppreist «til vår rettferdiggjørelse», derfor er også påskedagenvår dag (Rom 4:25)! Gud lar oss oppstå med Kristus, bli gjort levende med ham.
Nå kan du si til selv: Kristi kors er mitt kors, hans tomme grav er min tomme grav. Hans liv i himmelen er mitt liv.
Snakk om håp for en som i seg selv «av naturen» er et vredens barn! «Eg skal ikkje døy, eg skal leva med Jesus til æveleg tid!» Halleluja.
