«Men dere ville ikke»

Bildet av høna som samler kyllingene under vingene får meg til å tenke på Guds sterke armer som alltid løfter, bærer og beskytter. Slik er Guds omsorg og kjærlighet. Han ser oss, elsker oss og ber oss om å invitere ham inn!

«Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.» Matt. 23.

Det er dypt alvor over bibelavsnittet i Matt. 23,37–39.

Under vandringen her nede, var Jesus hele tiden opptatt av å søke å frelse det som var fortapt.

«Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Mark. 2. Og dem var det mange av også på den tid. Jesus møtte stadig motstand og avvisning, og det gjorde ham sorgfull. Jerusalem lå ham spesielt på hjertet.

Da Jesus gjør inntog i Jerusalem, gir han uttrykk for den sorg han opplever over folkets synd, ulydighet og forkastelse. Ja, han gråter der han ser ut over byen. Likevel er Gud tålmodig. I grenseløs kjærlighet bærer han over med menneskenes synd. De blir ikke forkastet, og til slutt sender han sin Sønn.

Jesus står der med utstrakte hender og innbyr. Han kan ikke tvinge seg inn. Det er den enkeltes ansvar å ta imot eller avvise.

Synden kan så lett slå rot og menneskenes hjerter er ofte så harde. Men Gud er fortsatt nådig. Og når Gud kaller må hjertet alltid åpnes fra innsiden. Men dere ville ikke.

Bildet av høna som samler kyllingene under vingene får meg også til å tenke på Guds sterke armer som alltid løfter, bærer og beskytter. Slik er Guds omsorg og kjærlighet. Han ser oss, elsker oss og ber oss om å invitere ham inn!