Måneden for både jul og Hanukka

Dette året 2016/5777 faller Hanukka og jul på samme dag. Den 25. desember er både juledag og første dagen av Hanukka. Men har disse høytidene noe som helst til felles? De er begge «lysfester» selv om de har helt ulikt opphav. Begge feirer at lyset vant over mørket, det gode over det onde.

Om ikke lenge vil smultlukten legge seg overJerusalem og alle andre byer og steder i Israel. Det skal spises «sofganiot», en slags smultbolle, åtte dager til ende. EnHanukkiah, en åttearmet lysestake, vil bli tent i alle hjem, og store lysestaker vil være å se på de fleste torg og åpne plasser.

Hva er det så man feirer til Hanukka? Vi leser i Joh 10,22: «Nå kom tiden for tempelinnvielsesfesten i Jerusalem. Det var vinter.» Mer sies det ikke. Men i dette ene verset får vi vite atJesus var i Jerusalem, i templet under Hanukka-høytiden. Hanukka betyr «innvielse». Og høytiden faller i november/desember etter vår vestlige kalender da det er vintertid i Israel etter en lang og varm sommer. Hanukka er til minne om rensingen av templet under Yehuda Makkabeeren i 164 f.Kr. Den syriske kongen Antikokus 4. Epifanes hadde vanhelliget templet ved å ofre en gris på brennofferalteret. Da Makkabeerne klarer å gjenerobre templet, var det bare nok olje igjen til å tenne menoraen i en dag. Men et under skjer, og den sjuarmede lysestaken lyser i hele åtte dager. Vi kan lese hele historien om Hanukka og Makkabeerne i 2. Makkabeerbok (Apokryfe bøker til Det gamle testamentet fra ca 200 f.Kr.).

LES:Feirer jul i julens hjemland

I 2. Makk 10,8 står det: «Ved offentlig forordning og etter felles vedtak bestemte de at det jødiske folk hvert år skulle feire disse dagene.» Disse dagene er de åtte dagene av Hanukka og Johannesevangeliet forteller oss at Jesus kom til templet til høytiden, en høytid jøder feirer den dag i dag.

Templet ble gjeninviet av Makkabeerne den 25. dagen i måneden Kislev (november/desember) i 164 f.Kr., etter å ha vært urent i tre år. Makkabeerne hadde gjort opprør mot helliniseringen som det jødiske folk ble tvunget inn i. Den hellenistiske kulturen hadde vært en enorm utfordring for jødedommen og jødene. De makkabeiske krigerne ville heller ofre livet enn fornekte Israels Gud, og i en svært kritisk tid reddet de jødedommen. Derfor handler Hanukka-historien om templet, Jerusalems sentralpunkt.

Litt senere iløpet av denne desember måneden skal jøder igjen feire Hanukka til minne om gjeninnvielsen av templet i Jerusalem for over 2000 år siden. Da kan det virke som «absurd teater» eller «en absurd tanke» at det er røster som hevder at det aldri har stått noe tempel på Moriah-høyden i Jerusalem. Og de samme stemmene prøver å overbevise verden om at det ikke er noen forbindelse mellom tempelhøyden, vestmuren (klagemuren) og det jødiske folk. Så kan man tenke at slike utsagn faller på sin egen urimelighet. Men faren er der for at noen kan komme til å tro på en usannhet, om den blir gjentatt mange nok ganger.

LES:En jøde, en muslim og en marsipangris

Slike usannheter prøver å slå beina under jødedommen, men de slår samtidig også beina under kristendommen. Jesus kom hele veien til Jerusalem til Hanukka. Han kom til templet. Det store historiske dramaet som fant sted i 164 f.Kr. er også avgjørende for forståelsen av opphavet til Jesus-bevegelsen i den tidlige kirke.

Både jul og Hanukka er «lysfester» i en mørk vintermåned. Hanukka til minne om tempelinnvielsen i Jerusalem, og julen til minne om Ham som er større enn templet og som er alle menneskers lys – ikke bare i åtte dager, men både for dette liv og det kommende.

Med ønske om en velsignet adventstid fra Jerusalem!