Løfte- sønnen – i Judas slekt
«Han skal være lik morgenens lys når solen står opp, en morgen uten skyer» (2 Sam 23,4).
Juda ble kalt en løve. Det var fader Jakob som brukte dette uttrykket. Løven er bilde på makt og herredømme.
Da Jakob skulle fullføre ordene om Juda, ga han et løfte som samsvarer med bildet av løven: «Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige» (1 Mos 49,10).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Underlig nok: Den siste «løven» i løverekken får betegnelsen fredsfyrste. Løftet om fredsfyrsten i Judas slekt sikter helt fram. Og utblikket er globalt.
Juda selv var ikke noen fredsfyrste. Kongene i hans slekt (fra David av) var heller ikke det. Kriger og maktbegjær preget mange av dem. Men denne tragiske kongerekken skulle altså ende opp med en fredsfyrste.
Judasønnen David sa i sine siste ord: «Han skal være lik morgenens lys når solen står opp, en morgen uten skyer» (2 Sam 23,4).
Løftesønnen skal stifte et fredsrike. Der skal folk finne fred med Gud – og til slutt oppleve den fulle harmonien, freden, som er uten ende. Den beskrives i Bibelens to siste kapitler. Se framover, kjære medkristen. Se helt fram!
