Lite å gå på overfor Den norske kirke

Samtalene om fremtidig organisering av disse forsamlingene, for eksempel om hver av bedehus-organisasjonene faktisk skal ha sine egne trossamfunn, bør for alvor komme i gang.

Gjennom valget av Odd Asbjørn Nybø som ny styreleder senderImF et signal om hvilken vei organisasjonen ønsker å gå. Når Den norske kirke beveger seg i mer liberal retning, er det nærliggende å anta at ImF beveger seg motsatt vei.

ImF har lenge forstått seg selv som nokså selvstendig i forholdet til folkekirken. Nå ser det ut for at de kreftene som ønsker mer av denne selvstendigheten vinner terreng.

Rådgivningsdokumentet som kom i vår bar bud om en slik bevegelse.Generalforsamlingens valg av formann kan forstås i samme retning. «Hvis ikke grensen for Indremisjonsforbundet går i den situasjonen vi er i nå, hvor går den da?» spurteTorgeir Skrunes i gårsdagens debatt, og bekreftet akkurat det poenget.

Fremdeles finnes det sterke krefter i ImF som ønsker nære bånd tilDen norske kirke.Marit Hårklau Ådnanes iIMS advarte i går mot at ImF-ere som ikke kan eller vil etablere lokale forsamlinger kan føle seg som b-lagsspillere.

Så noe generelt brudd ser vi neppe de nærmeste årene. Men vi vil ganske sikkert se at organisasjonen kommer til å kanalisere enda mer av ressursene sine inn i å utvikle eget fullverdig forsamlingsarbeid på bedehuset.

ImF har ikke så mye å gå på når det gjelder samarbeid med Den norske kirke etter åretskirkemøtevedtak. Når Den norske kirke så langt ikke har vært interessert i å åpne for alternative tilsynslinjer, vil nok ImFs svar til dem som snakker om valgmenigheter være nokså kontant. Antakelig fremstår ImF nå samlet sett enda mer kirkeskeptiske enn det mange i organisasjonen ideelt sett skulle ønske seg.

I går innledet ImF-styrets avtroppende nestlederReidar Røyland om forsamlingsarbeidet. Røyland snakket nok på vegne av mange i organisasjonen, ikke minst blant de yngre, da han tok til orde for å tenke langsiktig i forholdet til Den norske kirke.

Røyland påpekte blant annet at der man i dag har en prest man opplever å kunne samarbeide med, kan det godt hende at den neste presten har en annen og mer problematisk profil. Da blir den naturlige konsekvensen at ImF i større grad må satse på egne krefter.

I realiteten representerer ikke dette noen ny utvikling. Snarere er det naturlig å tenke at Kirkemøtets vedtak akselererer den prosessen som allerede var på gang.

Flere av delegatene har pekt på inntrykket av at de stedene ImF vokser, er de stedene hvor de har satset på egne forsamlinger. Også fjorårets generalforsamlinger iNormisjon ogMisjons­sambandet bar nokså tydelig bud om at det er forsamlinger man vil satse på.

Over tid er det neppe til å komme bort fra at dette vil svekke misjonsorganisasjonenes bånd til Den norske kirke. Derfor er det naturlig at samtalene om fremtidig organisering av disse forsamlingene, for eksempel om hver av bedehusorganisasjonene faktisk skal ha sine egne trossamfunn, for alvor kommer i gang.

Mange vil nok glede seg over at bedehusene slik videreutvikler sin selvstendige profil. Men vi skal heller ikke underslå sårbarheten i denne utviklingen. Nyvalgt ImF-formann Odd Asbjørn Nybø toki intervju med Dagen torsdag til orde for å satse mer påImF Trossamfunn. Det vil for mange følge som en naturlig konsekvens av den økte selvstendigheten.

Men, somKirkerådetsnestlederHarald Hegstad påpekte i Dagen tirsdag, vil ImF da også måtte arbeide mer med sin kirkelige profil hvis dette trossamfunnet skal bli mer enn et register.

Vigleik Brekke sa i gårsdagens debatt at ImF-erne ikke må lure seg selv til å tro at teologiske spenninger opphører bare de løsner eller kutter båndene til Den norske kirke. Det finnes en rekke spørsmål som dukker opp dersom man også formelt tar sikte på å etablere et helhetlig kirkelig tilbud.

Ikke minst vil det være behov for å utvikle et større kompetansemiljø når det gjelder teologisk og liturgisk profil. Det er viktig å være bevisst på faren for at ønsket om tydelighet kan føre til unødig tilspissing av vanskelige problemstillinger.