Leter etter kirkerøtter
Konvertering er en av grunnene til at Den katolske kirken i USA beholder sin posisjon.
- Noe av det mest frustrerende ved å være protestant, er at det ikke er noe sted å vende seg mot når du er klar til å avslutte en samtale om et kontroversielt tema, skrev Mark Galli, seniorredaktør i bladet Christianity Today for et par år siden. Han etterlyser autoritetspersonen eller institusjonen som kan «stilne kjetteriet» og bekjenner at han er en av de som har kjent seg lokket av katolisismen.
Den katolske kirken i USA har den fjerde største i verden med sine godt og vel 75 millioner medlemmer. I flere tiår har en fjerdedel av amerikanerne tilhørt Den katolske kirke. Bak tallene skjuler det seg likevel bevegelser som er usynlige i statistikken.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dropper barnetroen
Å forandre religiøs tilknytning er ikke uvanlig i USA. Tvert om. Hver fjerde amerikaner har forlatt troen de har vokst opp med til fordel for en annen religion eller «ingen religion». Sistnevnte gruppe har økt jevnt og trutt siden 1972 og er på nærmere 20 prosent i 2012.
Den katolske kirke har opplevd størst mannefall nettopp som følge av denne religiøse vandringen, ifølge tall fra Pew Forum's U.S Religious Landscape Survey. Mens en av tre amerikanere (31 prosent) har vokst opp i et katolsk hjem, vil bare en av fire (24 prosent) beskrive seg selv som katolikker. En av ti voksne amerikanere er tidligere katolikker.
Reddet av immigranter
Om det ikke hadde vært for konvertering, og at det er uforholdsmessig mange katolikker blant de som immigrerer til USA, ville det sett mørkere ut for kirken som bygger på apostolisk suksesjon og peker tilbake til Jesu disippel, Peter som sin grunnlegger.
Tall fra 2007 viser at nærmere tre prosent av den voksne befolkningen i USA har konvertert til katolisismen.
Dropper band og kule pastorer
The Christian Pundit, en blogg som et anglikansk ektepar står bak, la i sommer ut et innlegg kalt «Young Evangelicals Are Getting High» (Unge evangelikale er i ferd med å bli høykirkelige). Der skriver forfatteren at for 10 til 15 år siden var det de evangelisk-kristne forsamlingene som var banebrytende.
- De hadde band, den kuleste ungdomspastor, profesjonelle barnevakter for alle kvinner som fulgte menighetens bibelstudieopplegg og et kirkebibliotek fullt av de nyeste kristne romanene.
Forfatteren spør:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Hvorfor skulle man bytte jeans, rettferdig handel-kaffe, bibel og moderne lovsanger med kirkeklær, faste, bibel og en prest? Det gir ingen mening å ønske å ville knele på et steingulv i stedet for å sitte i en behagelig stol. Dersom du hører om Jesus uansett, har det noen betydning?
Fire kriser
Ifølge Scot McKnight, professor i Det nye testamentet ved Northern Seminary, Illinois har det en mening.
- Inntil de evangeliske kirkene forstår betydningen av autoritet, enhet, historie, liturgi og en rimelig sikkerhet i forhold til bibeltolkningen vil det forsatt være mange som konverterer til katolisismen, sier Scott i et foredrag med tittelen «From Wheaton to Rome: Why evangelicals become Roman Catholic». Han legger også til estetikk til listen.
Scot McKnight har, med utgangspunkt i 28 enkeltmenneskers liv, studert årsaker til at protestantiske kristne konverterer til katolsk tro, og mener å ha funnet et mønster: Konvertitten er i en krise som berører særlig fire forhold: trossikkerhet, kirkehistorisk sammenheng, enhet i kirken og autoritet i bibeltolkningen.
- Det er snakk om en omvendelse til det konvertitten oppfatter som «fylden av kristen tro», forklarer Mc Knight som også har oppdaget at mange som konverterer gjør det på bakgrunn av en «dynamisk relasjon» til en tilhenger av romersk katolsk tro.
Ett av eksemplene han nevner er Tim Drake, som har konvertert fra luthersk tro.
- At teologiske temaer ble gjort til gjenstand for stemmegivning ledet ham til Roma og bort fra Wittenberg, forklarer McKnight.
Få i Norge
Lutheranerne i Norge har ikke fulgt etter USA i nevneverdig grad så langt. Andreas Dingstad, informasjonskonsulent i Oslo katolske bispedømme forteller at det i Norge var 71 konvertitter i Oslo og Trondheim i 2011. I fjor var tallet enda lavere. Da konverterte 52 personer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ottar Myrseth i Den nordisk-katolske kirken i Ålesund har heller ikke merket mye bevegelse:
- Det er ikke noen ny bølge. Det virker som det er en del som sitter på gjerdet og venter på utfallet av vigselsliturgien for homofile i Den norske kirke, sier Myrseth. Han tror det kan komme konverteringer dersom Den norske kirke skifter syn.
Forundret
Det tror ikke Harald Hegstad, professor ved Menighetsfakultetet i Oslo.
- Jeg har ikke noen tro på en stor medlemsflukt. Det vil være noen markerte enkelpersoner, men mye av medlemsflukten er tatt ut allerede, sier han.
Hegstad opplever at det er en paradoks at det er autoritet og fasthet konvertittene er ute etter.
- Ja, den katolske kirke er en autoritet, men samtidig er det en valgt autoritet. Du må velge hvilken tradisjon du vil holde. Å følge en absolutt autoritet vil likevel basere seg på individualitet, sier Hegstad.
MF-professoren har problemer med å forstå at protestanter går over til en kirke som tror på pavens ufeilbarlighet, helgendyrkelse og Maria-forbønn:
- Det er noe som har forundret meg med de markante, konfesjonelle lutheranerne som plutselig er blitt katolikker. Jeg skjønner det ut fra etiske og fellesdogmatiske spørsmål som de ønsker å ivareta, men de har ikke redegjort godt nok for hvordan de kan ta med seg det andre de får med på kjøpet.
DAGEN
Artikkelen fortsetter under annonsen.
