- Kan bli krevende å reformere Livets Ord
- Skal man konvertere til Den romersk katolske kirke, melde seg inn i en folkekirke eller bygge en ny svensk frikirke? spør professor etter å ha lest Ulf Ekmans seneste artikkel.
Professor Oddvar Johan Jensen ved NLA Høgskolen i Bergen har lest Ulf Ekmans artikkel i Keryx. Jensen har forsket på kirke- og teologihistorie, og skrev sin doktorgrad om Martin Luthers teologi. Han finner Ekmans artikkel spørrende og søkende.
- Realitetene peker likevel mot et generaloppgjør med kirkesynet i hele den frikirkelighet han selv har vært en markant leder av gjennom mange år, sier Jensen til Dagen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Etter å ha lest artikkelen spør jeg meg om hvor så løsningen ligger? Skal man konvertere til «moderkirken» (Den romersk katolske kirke), melde seg inn i en folkekirke eller bygge en ny svensk frikirke som i større grad tilfredsstiller de krav han peker på?
Avgjørende veivalg
- Hva er det store bildet i Ekmans artikkel?
- I det store bildet fremstår reformasjonen som det skjebnesvangre veivalg. Han maler utviklingen med heller bred pensel og gir liten plass til nyanser. Det avgjørende poeng finner han i reformasjonens betoning av den usynlige kirke og den individualistiske kristendomsform. Mot dette står et kirkesyn der kirken som Kristi legeme er en form for fortsettelse av inkarnasjonen. Han kaller dette et sakramentalt kirkesyn hvor nåden blir formidlet gjennom ytre midler (det skapte), vann, brød, vin osv.
- Må rydde opp
- Hvilken vei er dette? Hvor står Ulf Ekman?
- Det er ikke vanskelig å se hvilken vei Ekman her har slått inn på. Han vil tilbake til den klassiske kirke, det han forstår som Jesu og apostlenes kirke. Slik han ser det var dette en kirke med sakramenter og embeter. Denne kirke hadde en «kropp» i denne verden som var Kristi kropp. Saken er imidlertid den at det ville også reformatorene. Det betyr at Ekman har et betydelig opprydningsarbeid fremfor seg om hans reformutspill skal kunne forstås mer presist i et økumenisk og reformatorisk perspektiv. Den oppgaven har han knapt begynt på.
- Kan vi si at Ekmans syn på embetene er et luthersk syn?
- Det oldkirkelige embetssyn som Ekman viser til er også langt på vei det lutherske.
- Ny menighet?
- Du nevner at Ekman har et opprydningsarbeid å gjøre. Kan du utdype det?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- På bakgrunn av de observasjoner jeg har gjort meg er det gode grunner til å spørre om Ekman har satt seg inn i den lutherske gren av reformasjonen. Det er flere forhold som peker i den retningen. Han omtaler knapt noen av de sentrale forskjeller mellom katolsk og luthersk teologi. Det betyr at luthersk profil versus katolsk blir heller uklar. Det er klart at det ikke er de konfesjonelle forskjeller mellom luthersk og katolsk teologi Ekman har satt som tema for sin artikkel, men den utfordring han har tatt innover seg krever like fullt at han gjør nettopp det. Så blir det spennende å se hvor veien går videre. Mulighetene er absolutt til stede for at den enten kan ende i Rom eller i en ny(e) frikirkedannelse(r). Alternativet er å «reformere» egen menighet. Det tror jeg blir en krevende oppgave, antakelig for krevende.
DAGEN
