Kristen velger: Hva ser jeg etter?

Jeg er kristen – og nordmann. I den rekkefølgen. Som kristen ønsker jeg å behage min Herre og fremme hans rike. Som nordmann ønsker jeg å bidra i samfunnet og delta i demokratiet. Men hvordan kombinerer jeg dette? Hva skal jeg legge vekt på når jeg nå skal gi min stemme?

Respekt for livet

For meg er respekten for livet helt øverst på lista. Bommer man her, er alt annet uvesentlig. Som kristen er det utenkelig å gi mandat til noen som mener det er greit å drepe et barn, uansett tid og sted. Jeg mener at den som stemmer på et parti som støtter provosert abort, er medskyldig i vår tids største forbrytelse. Spørsmålet om abort (og aktiv dødshjelp) må gå langt foran økonomi og andre trivialiteter. Som sagt: Kristen først, så nordmann

Sannhet eller markedstilpasning

Det neste jeg ser etter, er viljen til å stå for sannheten. Jeg vet det er dristig å bruke dette ordet i bestemt form. Det fins vel flere sannheter? En for deg og en annen for meg? Nei, ikke egentlig. Jesus sa: «Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet». Sannheten er absolutt og objektiv. Vi kan alltids være uenige i hva denne sannheten er, men vi bør være enig i at den fins. Og at det er den vi skal søke, finne og stå fast på. Vi må snakke mindre om «verdier» og mer om sannhet.

Kjære stortingskandidat! Jeg har ingen problemer med at du lander på noe annet enn meg. Men jeg har problemer med at du tar så lett på det, og tilpasser hva du mener av strategiske hensyn. Som politiker bør du aldri spørre deg selv hva folket vil ha. Spør heller hva som er rett og sant. Jeg ser etter et parti som ikke sitter bak låste dører og driver politisk markedstilpasning av agenda og budskap.

Sentrale saker

Etter dette fins det mange andre saker som jeg selv syns er viktig i lys av min tro. Jeg har ikke kapittel og vers på valg av veitraseer og tekniske krav til grisefjøs, men det fins andre områder hvor Bibelen gir ganske klare føringer. Her er noen eksempler:

* Vil man bygge en fri og selvstendig nasjonalstat, eller skape overnasjonale konstruksjoner på vei mot en sentralstyrt verden?

* Er man villig til å vokte landets grenser og sørge for full kontroll over hvem som kommer og går?

* Forstår man at foreldre har en gudgitt rett å lære sine barn om rett og galt hjemme?

* Forstår man at den samme retten må gi full frihet til å starte skoler og undervise barna i tråd med egen overbevisning?

* Er man tydelig på at ekteskapet er én mann og én kvinne i en forpliktende pakt som er ment å vare livet ut?

* Forstår man at alle barn trenger å vokse opp med både mor og far, og kjenne sine biologiske røtter?

* Har partiet et ektefølt og troverdig engasjement for det eneste demokratiet i Midtøsten?

* Er jeg helt sikker på at min stemme ikke blir en indirekte støtte til en sosialistisk regjering? Listen kan gjøres mye lengre.

Men det er særlig to ting jeg vil vite om disse sakene: Hva står i programmet, og hvor mye tror jeg på viljen til å kjempe?

Splitte kristne stemmer?

Mange er opptatt av at vi ikke skal splitte opp de kristne stemmene. At vi ville fått flere kristne inn i styre og stell hvis vi alle stilte oss samlet bak ett kristent parti. Dette gir bare mening hvis alle kristne tenker likt om politikk. Det gjør de dessverre ikke. Det fins mange kristne politikere som vil noe helt annet enn meg hvis de får makt. Arbeiderpartiets leder sier han er kristen. Skal alle kristne samle seg bak ham for ikke å splitte de kristne stemmene?

Jeg ønsker å stemme inn rettskafne folk med ryggrad og integritet, som kjenner sin Gud og har klare tanker i holdet. Og som vil føre den politikken jeg ønsker meg.

Rett eller krokete?

I mange år forsøkte jeg å stemme taktisk. Jeg prøvde å gjette hva alle andre ville gjøre, og lirke til min egen stemme for å få det resultatet jeg ønsket meg. Det har jeg sluttet med. For det første er det vanskelig å spå – særlig om framtiden. For det andre føles det ikke rett. Bibelen har mye godt å si om «den oppriktige». Jeg har tatt bryet med å sjekke hva det ordet egentlig betyr. «Oppriktig» betyr «rett», i motsetning til «krokete».

Den oppriktige er altså en som ikke går krokveier, men lever åpent og rett fram på alle områder. Jeg tenker på Jakob, luringen som alltid skulle snike og trikse og manipulere for å få det resultatet han ønsket seg. Men etter å ha sloss med Gud en hel natt, sluttet han å være den krokete luringen og forsto at han kunne stole på Herren og hans velsignelse alene. På valgdagen vil jeg være oppriktig, ikke krokete. Hvis alle følger sin samvittighet og stemmer på det partiet de mest enig med, vil demokratiet fungere på sitt aller beste. Og da kan alt skje. Gamle bastioner kan smuldre opp, og små partier kan vise seg store.

Jeg ønsker deg og dine et velsignet valg!