Krim-høytiden fremfor noen

At drap og forbrytelser er blitt underholdning, er et problem, mener bokanmelder Johannes Kleppa.

En krimbok i sekken er etter hvert blitt like selvsagt i påske, som Kvikk-Lunsj og appelsin. Nordmenn elsker krim. I bokform, på tv eller på film. Selv om vi ikke leser veldig mye mer krim i påsken enn ellers, er denne høytiden blitt synonym med forbrytelser og mord. Det synes bokorm, bokanmelder og tidligere redaktør i Dagen, Johannes Kleppa, er en utfordring.

– Jeg synes det er en problemstilling, etisk sett, at vi har fått et så positivt fokus på litteratur som handler om kriminalitet. At man har en så sterk grad av rein underholdningsmessig gehalt i handlinger og gjerninger som rett og slett er umoralske.

– For kristne mennesker bør jo påskelitteraturen være noe som er oppbyggelig.

Svak sjanger

– Leser du selv krim, Kleppa?

– Nei, det er svært lite krim jeg leser.

– Hvorfor ikke?

– Jeg synes det er annen litteratur som har mer verdi enn krim. I all hovedsak oppfatter jeg krim som underholdningslitteratur. Det kan gi en leseopplevelse, for eksempel rent språklig. Men sjangeren har forholdsvis lite substans. Noen forfattere kan makte å formidle verdispørsmål og sakskunnskap også innen krimsjangeren.

Kleppa holder seg til skjønnlitteraturen. Selv om han også kan lese underholdende litteratur, men da går det gjerne på kulturspørsmål eller om naturen.

– Slike bøker er også enkle og ikke så tankekrevende. Og tross alt så har de positive element ved seg, til forskjell fra mord.

Kleppa har aldri helt skjønt hvorfor påsken er blitt krimhøytid nummer én. Noen har nevnt at det kan ha med påskebudskapets «rettssakspreg», at Jesus blir trukket for domstolen og dømt til en smertefull død.

– Men jeg tror mest av alt det handler om at folk har fri og trenger litt tidtrøyte.

Han får støtte av krimforfatter Tom Egeland. Til TV2 i fjor sa han at koblingen mellom krim og Bibelen nok var tilfeldig.

– Selv i Bibelen er påsken en blodig, dramatisk og ikke minst mystisk tid. Men jeg tror det er tilfeldig at krim og påske henger sammen. For folk flest betyr nok påsken først og fremst godt med tid til å sette seg i godstolen med en spennende bok eller en TV-serie, sa Egeland.

– Hva har du selv i sekken denne påsken, Kleppa?

– Jeg håper å få lest en doktorgradsavhandling om biskop Heuch, ler Kleppa.

– Ellers leser jeg den typen litteratur som jeg anmelder i Dagen.

Markedsføring

For skal man dømme etter nettleksikonet Wikipedia, samt en rekke andre kilder på nettet, er det ikke det kristne budskapet om Jesu verk på korset, som er årsaken til påskens «kriminelle» slagside.

Det handler nær sagt selvfølgelig om et reklamestunt.

Jonathan Jerv, som var et pseudonym for forfatterne Nordahl Grieg og Nils Lie, skulle i 1923 lansere boken «Bergenstoget plyndret i natt».

En uke før palmesøndag ble boken lansert i Aftenposten. Dette var ikke noen småsatsing, rent markedsføringsmessig. Det ble kjøpt annonseplass på forsiden av den riksdekkende avisen. I store ord ble bokens tittel presentert på for avisens lesere, og de tolket det hele dit hen at bergenstoget faktisk var blitt plyndret. At det stod et lite merke om at dette var en annonse, var det ikke mange som fikk med seg. Folk i hopetall ringte fortvilet inn til redaksjonen, med store bekymringer for venner og familie som hadde vært ombord på toget.

Påskekrim er uansett et særnorsk fenomen. Ingen andre land har lignende tradisjoner. Til og med på melkepappene våre er det små kriminalmysterier. Kleppa mener sjangeren har endret seg.

– Før var det mer snakk om å få oppløst et mysterium. Dette gjaldt ikke minst fjernsynskrimmen. Det var lite fokus på selve drapet og gjerningen, mer fokus på løsningen. Nå er det mitt inntrykk at fokuset er mest på volden. Dette utmales i bilde og språkbruk på en helt annen og grotesk måte, enn før.

Lyset

Katrine Masvie er forlagsredaktør i Lunde Forlag. Heller ikke hun leser krim på privaten.

– Jeg prioriterer å lese andre ting, som biografier eller klassisk litteratur. Men krim er en stor sjanger som mange bruker som rekreasjon og underholdning, sier hun.

Lunde Forlag gir ikke selv ut rene krimbøker. Men de gir ut spenningsbøker. Masvie forklarer profilen på den litteraturen slik.

– De inneholder en del elementer fra krimsjangeren. Men de bøkene vi gir ut innen denne sjangeren så prøver forfatterne å løfte frem lyset mot en mørk bakgrunn. Selv om de kristne spenningsbøkene også skildrer mord og en mørk verden, legges det vekt på å få frem lyset som en motvekt til mørke.

– Mitt ankepunkt mot krimsjangeren er at vi bruker tiden den i stedet for å fordype oss i noe som kunne ført oss fremover som leser og menneske, sier Masvie.