Kjære Stephan, du bør snakke
Spørsmålet vi må stille oss er hvordan vi kan unngå at nye generasjoner av brennende unge blir utbrent på samme måte. For vi vil jo ikke at de skal slutte å brenne.
Jesus Revolution Army er tilbake i rampelyset. Årsaken er en dokumentar på VG TV der journalisten Rut Helen Gjeværtkonfronterer sin egen fortid som Jesus-soldat.
Slikt blir det debatt av. Men én stemme mangler i debatten, nemlig stemmen til han som grunnla den radikale misjonsbevegelsen i 1998: Stephan Christiansen. Vi skulle så gjerne ha hørt hva han har å si.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I dokumentaren forteller Rut Helen Gjevært om sitt brennende ønske om å gjøre radikale ting for evangeliet. I tre og et halvt år viet hun seg til hardt arbeid og tøff disiplin. Til slutt var hun utslitt.
LES:Folk i Jesus revolution føler seg karikert
Hockley medvirker i en episode i dokumentarserien som ennå ikke er offentliggjort. Han har også uttalt seg i Dagen og har gått ut på organisasjonens hjemmeside og skrevet at han erkjenner at de på ulike måter har kommet til kort. Han sier «unnskyld» for at de på ulike måter har bidratt til Gjæverts erfaring.
Det tjener Hockley til ære at han er villig til å snakke offentlig om det som skjedde. Det er bra at han som nåværende leder sier unnskyld på organisasjonens vegne. Han var imidlertid pur ung da organisasjonen ble startet. Han kan umulig stå personlig ansvarlig for de overtramp som måtte være gjort i den gode saks tjeneste for 15-20 år siden.
Det er derfor vi savner stemmen til grunnleggeren Stephan Christiansen. Han er blitt utfordret til å snakke både i Gjeværts dokumentar og i vår avis, men har takket nei og henvist til nåværende leder.
Christiansens taushet er vanskelig å skjønne. Verken han eller organisasjonen skulle ha noe å tape på at han sier at «vi brant for Jesus, vi var villige til å strekke oss langt for å nå ut med evangeliet, men vi gav unge mennesker større ansvar enn de burde hatt. Unnskyld.»
Tvert imot. En offentlig beklagelse og deltakelse i det offentlige ordskiftet ville styrket hans troverdighet, og det ville sannsynligvis gjort godt for dem som i dag har ting å bearbeide etter heftige år i Jesus Revolution. Å gjemme seg kan oppleves som feigt.
LES:Søker hjelp etter vanskelig tid i Jesus revolution
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er interessant å lese at Andreas Nordli, leder i Ungdom i Oppdrag, sier at det trolig kunne vært laget en lignende dokumentar om hans egen organisasjon. Også i UiO fikk brennende unge mennesker stort ansvar. Noen ganger for stort. Men de har lært, og legger i dag mer vekt på personalomsorg og støttende voksne.
Også andre misjonsorganisasjoner har tatt selvkritikk og justert kursen. Blant annet har flere erkjent at de drev barnefamiliene for hardt, og at barn som måtte bo på internatskole ikke alltid hadde det godt. Erkjennelsen har vært viktig for at sår kunne leges, for at en skulle kunne drive klokere i fremtiden, og for at en kunne ha fortsatt tillit til organisasjonen.
Ledelsen i Jesus Revolution foretrekker å ta diskusjonen om det som har skjedd internt, men dette er etter vår mening ikke tilstrekkelig. Flere hundre unge har vært sterkt involvert i Jesus Revolution og Ny Generasjons arbeid. Atskillige foreldre og menighetsledere lurer på hva det var ungdommene deres var med på. Det er klart at dette har offentlig interesse.
Når det hevdes at mange av dem som var med i Jesus Revolution de første årene i dag har et anstrengt forhold til kirke og kristne organisasjoner, er det ikke bare trist, men svært alvorlig. Spørsmålet vi må stille oss er hvordan vi kan unngå at nye generasjoner av brennende unge blir utbrent på samme måte. For vi vil jo ikke at de skal slutte å brenne. Det er fantastisk når unge mennesker ivrer etter å utbre evangeliet om Jesus. Men som voksne må vi hjelpe dem til ikke å brenne seg ut.
Vi har forståelse for at denne diskusjonen kan smerte for dem som sto i ledelsen, men det er like fullt en viktig debatt, og vi må minne om at konstruktiv kritikk faktisk er verdifullt. Det må ikke tolkes som angrep, fiendskap eller forsøk på å «ta» noen, men som et felles forsøk på å justere kursen og utbre Guds rike med enda bedre metoder i fremtiden.
Stephan Christiansen fortjener anerkjennelse for å ha lagt ned et stort og uselvisk arbeid gjennom mange år for å utbre Guds rike. Men tausheten vi nå opplever er et tap for norsk misjonsdebatt. Vi er overbevist om at han kunne bidratt med verdifulle refleksjoner.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
