Kirkerådets neste leder

Standpunktet Lindø forsvarte var uten betydelig press også før høstens kirkevalg.

Det er knyttet spenning til hvem som blir ny leder for Kirkerådet når årets Kirkemøte finner sted i Trondheim fra 6.-12. april.

EtterÅpen folkekirkes valgseier har det heteste tipset vært at Kirkerådets sittende nestleder,Kristin Gunleiksrud Raaum, rykker opp og overtar vervet hun ikke fikk da hun stilte i 2010. Men her skal mange hensyn ivaretas, og løpet er ikke kjørt.

Gunleiksrud Raaum har vært en frontfigur for dem som ønsker å endre kirkens samlivsteologi i mange år. Hun har erfaring fraKirkerådet, og hun er profilert som en av initiativtakerne til Åpen folkekirke. For mange vil nok valget av henne som kirkens øverste valgte leder fremstå som en krone på verket.

Men flere faktorer kan også peke i andre retninger. Én usikkerhetsfaktor er at vi ikke vet hvor samlet Åpen folkekirkes delegater faktisk vil opptre. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor mange avKirkemøtets delegater utover dem som formelt tilhører Åpen folkekirke, som i valg av leder kan komme til å stemme sammen med dem.

Derfor er det verdt å tenke over også hva de andre kandidatene representerer. Tidligere Sp-leder og fylkesmannAnne Enger har utvilsomt politisk erfaring nok til å kunne håndtere den delen av ledervervet. OgSenterpartiet fremstår gjerne som den aller varmeste tilhengeren av folkekirken iStortinget.

Som statsråd arbeidet Enger i sin tid for å fåGunnar Stålsett som biskop. Enger har ikke vært særlig profilert i det kirkelige demokratiet før, men har uttalt støtte til Åpen folkekirkes agenda. For en del mer moderate og konservative delegater vil nok hun være en mindre omstridt leder og en bedre brobygger enn Gunleiksrud Raaum.

LES MER:Nei–dronningen vil være med og styre kirken

Et tredje navn erMF-professorHarald Hegstad. Han har den siste tiden ytterligere trappet opp sitt engasjement i den kirkelige debatten. Det har vi blant annet kunnet lese her i avisen. Han er nestleder iOslo bispedømmeråd, der Gunleiksrud Raaum for øvrig også er med.

Hegstad mener atDen norske kirke ikke bør åpne for vigsel av likekjønnede par, men har samtidig sagt at han ikke mener denne uenigheten er kirkesplittende. De er ikke utenkelig at Åpen folkekirke - som vet at de har flertall i saken om vigsel av likekjønnede - også kan se seg tjent med en kirkerådsleder som både kan representere kirkens tradisjonelle syn og samtidig bidra til å dempe konfliktnivået. Men mer sannsynlig er det nok at de vil foretrekke en av sine egne.

For å forstå utviklingen er det også nyttig å huske hvordan valget til leder av Kirkerådet har foregått de siste gangene. AvtroppendeSvein Arne Lindø har blitt regnet blant de konservative delegatene. Han har misjonærbakgrunn, men har ønsket å forene sitt eget primærstandpunkt med et ønske om å fungere samlende. Det har ikke alltid vært lett.

Under Kirkemøtet i 2014 gav han på en ganske dempet måte uttrykk for at han håpet et stort flertall av delegatene ikke ville gå inn for likekjønnede ekteskap. Lindøs standpunkt var velkjent, men blant flere av delegatene var denne saken så betent at den valgte kirkerådslederen altså helst ikke skulle si hva han mente.

Lindø ble både i 2010 og 2012 valgt med én stemmes overvekt. I 2014 var Lindø eneste kandidat, men fikk likevel 38 blanke stemmer. Det er mer enn en tredjedel av delegatene. Dette sier ikke først og fremst noe om at Lindø er særlig høyrøstet eller omstridt. Det sier mer om at det standpunktet han forsvarte var under betydelig press også før høstens kirkevalg.