- Karismatikken har fremmet kristen enhet

Pinseteolog Terje Hegertun synes ikke pastor Arnfinn Clementsen treffer med sin kritikk av norsk karismatikk. UiO-leder Andreas Nordli er derimot langt på vei enig.

Den karismatiske vekkelse er blitt for egoistisk, mener pastor Arnfinn Clementsen. Men det er delte meninger om hans synspunkt.

- Jeg vil ikke si at den karismatiske vekkelse som helhet har gått i feil retning. Den har betydd enormt for verdens kristenhet, og bedret klimaet mellom ulike kristne kirker, sier førsteamanuensis Terje Hegertun ved Menighetsfakultetet til Dagen.

Han har tidligere en lang tjeneste bak seg i Pinsebevegelsen, blant annet som redaktør i Korsets Seier.

Egen verdi i menighetene

- Jeg er enig med Clementsen i at karismatiske miljøer ikke nødvendigvis er blitt mer misjonerende. Jeg deler også hans synspunkt på at i Det nye testamente ser vi at evangelisering og diakoni preget menighetene, sier Terje Hegertun.

Men han legger til at det kan være lett å tro at effektene av flere nådegaver skal gjøre en menighet mer misjonerende.

- I følge Det nye testamente har de karismatiske gavene også en indre egenverdi som er knyttet til deres rolle som formidlere av oppmuntring og veiledning i menigheten. Nådegavene har en bredere agenda enn bare evangelisering, påpeker han.

Mer ydmyk

- Hva har karismatikken gjort innad i Pinsebevegelsen?

- Den har blant annet ført til at Pinsebevegelsen er blitt mer ydmyk. En årsak til dette er at kristne man var uenige med i sentrale spørsmål, har åpnet seg for den karismatiske vekkelsen, og dette gjelder både den lutherske og katolske kirke, svarer Hegertun.

Han peker videre på at i et globalt perspektiv ser vi at den karismatiske vekkelsen har hatt stor betydning.

- Denne innflytelsen er mye større enn vi er klar over, og det er bare kirkehistorikerne som kan bedømme dette på en riktig måte. Menigheten er en nådens kirke, der sakramentene er viktige, fordi de viser til Kristi verk. Dette er som seilskipet som er i behov av en solid kjøl. Men uten vind i seilene blir det liten framdrift og dynamikk. Dette har den karismatiske bevegelse sørget for, sier Terje Hegertun.

Han legger til at dette har sammenheng med at uten tradisjonens hellige innsikter, står alle karismatiske menigheter og bevegelser i konstant fare for å ta opp i seg opplevelsesmønstre som blir et plagsomt speilbilde av den narsissistiske kulturen som omgir den.

- Har et poeng

Leder Andreas Nordli i Ungdom i Oppdrag (UiO) i Norge opplever at Arnfinn Clementsen har et poeng i sin analyse av den karismatiske vekkelsen.

- Jeg er langt på vei enig med Clementsen i hans synspunkter, men vi skal ikke generalisere for mye. Det er en fare for at alle åndelige bevegelser og retninger kan bli innadvendt. Derfor gjelder ikke dette bare den karismatiske vekkelsen, men også for eksempel bedehusbevegelsen og Den norske kirke, sier Nordli.

Han legger til at jaget etter opplevelser i en del av den karismatiske bevegelse, kan føre til at det blir fokus på seg selv, i stedet for på verden som trenger Jesus.

- Dette er absolutt en fare. Men om det er mer egoisme i slike miljøer enn tidligere, vet jeg ikke om det er grunnlag for å hevde, sier Andreas Nordli.

DAGEN