PADLEGLADE GUTTER: Asbjørn Froli Haugstvedt (t.v) og Tor Kålås gleder seg til den flotte naturopplevelsen de har i vente.

Kamp mot rus 
i hvert åretak

Fem kamerater la sist uke ut på en litt uvanlig sjøreise ved å padle i kajakk mellom Bergen og Stavanger. En sterk motivasjon for ekspedisjonen er å samle inn penger til kristen rusomsorg.

– Dette er den beste tiden på året å padle langs kysten på. Blir det fint vær, kommer vi til å få en fantastisk tur, sier Asbjørn Froli Haugstvedt til Dagen

Les også:Staten må betale for kristen rusomsorg

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han er en av fem kamerater som i vinter bestemte seg for å legge ut på kraftanstrengelsen tilStavanger. Den kristne vennegjengen satte kursen mot Rogaland lørdag 20. juni, og de har beregnet åtte-ni dager på ferden.

De er alle innforstått med at det å legge ut på en slik tur har et element av risiko i seg, men understreker at sikkerheten er veldig godt ivaretatt. Med seg i gruppen har de blant annet padleinstruktør Geir Hamlott, som tidligere har padlet fra Florø tilBergen.

– Han har sikkerheten i høysetet og tar ingen sjanser. Jeg føler meg helt trygg, understreker Asbjørn.

Kameratskap

Og instruktøren sine kunnskaper kan komme godt med når padlerne skal over den fryktede havstrekningen Sletta mellom Bømlo og Haugesund.

Viser det seg likevel at det blir for risikabelt, har de et alternativ ved å gå innaskjærs. Da må de i så fall få kajakkene over i bil noen kilometer, for så å fortsette ferden fra Førresfjorden.

Selv om de regner seg som amatørpadlere, har de fleste drevet med denne aktiviteten i flere år. De padler jevnlig på mindre turer i nærområdet. Kameratgjengen har sitt utspring i enkristen mannsgruppe på Sotra. I gruppen deler de tro og liv sammen, men det er å kunne ha en felles aktivitet som padling er et stort pluss.

Ivar Espelid er en av dem som skal padle til Stavanger, og han forteller at dette er noe gjengen har sett fram til lenge.

– Det å gjøre denne reisen sammen med dine beste venner er et privilegium. Samtidig er det å sitte seg opp i en kajakk en befrielse. En kommer så utrolig tett på natur og fugleliv, sier Ivar.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Innsats mot rus

Ekspedisjonen vennegjengen snart legger ut på, er for dem noe langt mer enn bare en padletur. Det handler også om rette søkelyset motrusproblematikken i samfunnet.

Derfor bestemte padlerne seg for benytte anledningen til å samle inn penger til kristen rusomsorg, og valget falt da på Nappane Mottak & Omsorgssenter i Hordaland. Dette er et sted som rehabiliterer mennesker med rusproblemer. Målet er å få inn såpass mye penger at man kan pusse opp storstuen på stedet. I tillegg ønsker padlerne å arrangere rusforebyggende konserter på Sotra, Øygarden, Lindås og Bergen med artisten Hans Inge Fagervik.

– Rusproblematikken er noe som angår oss alle på en eller annen måte. Selv opplevde jeg at en nær venn for ti-tolv år siden fikk hjelp på Nappane, og etter det har jeg fulgt stedet tett. I løpet av disse årene er det også utviklet seg en nær relasjon mellom Turøy bedehus på Sotra og Nappane. Når Nappane kommer på besøk til oss, er alltid bedehuset smekkfullt, sier Espelid.

– Peisestuen har for behov for oppussing. Det er jo ikke en institusjon, men et hjem for dem som bor der. Vi vil gjerne være med gjøre stuen deres enda triveligere. For oss er i hvert dette en veldig viktig drivkraft når vi legger ut på turen, fortsetter han.

Rørt leder

Daglig leder Steinar Valdersnes ved Nappane Mottak & Omsorgssenter er begeistret og glad for initiativet til de fem padlerne på Sotra. At de bruker ekspedisjonen som en mulighet til å gjøre en innsats for Nappane synes han er stort.

– Tenk at folk ute på Sotra bryr seg om oss på Nappane. Jeg blir rørt av den omsorgen vi er gjenstand for, og det guttene gjør for oss vitner om stor kreativitet. Jeg bøyer meg i støvet for dette tiltaket, sier Valdersnes begeistret.

Han legger til at relasjonen som er utviklet med Turøy bedehus har vært til stor velsignelse for Nappane. De har fått både praktisk og åndelig bistand fra sine venner på Sotra.

– Vi blir alltid møtt med åpne armer. Uten bedehuset på Turøy og andre menigheters hjelp, kunne vi aldri drevet omsorg og mottaket vårt ute i Lindås, fastslår Steinar Valdersnes.