Josefs strategi
Josef legger overlegenheten til side, i møte med sine brødre.
Det var hungersnød i Midtøsten. Men det fantes redning. Den var regissert av Josef. I sju år med overflod hadde han ledet en matinnsamling. Nå kom folk fra alle kanter. De ville kjøpe korn fra Josefs kornlagre.
Også Josefs brødre kom. De trodde han var død og kjente ham ikke igjen. For nå bar ikke Josef noen slavedrakt. Han trådte fram i herskerprakt. Men bak linklærne og gullkjedet banket et varmt hjerte. Hevntankene hans var borte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Strategien var klar: Å hjelpe brødrene til å erkjenne fortiden. Det samme skjedde nå med Josefs brødre som engang hadde skjedd med deres far, Jakob. Det kom til en krise. De måtte erkjenne syndene sine.
Denne historien kan du lese om i 1Mos 42–45. Her er strategen og sjelesørgeren Josef i aksjon. Klimaks kommer når brødrene innrømmer sin grusomme fortid.
Det er gripende å lese.
Men sterkest inntrykk gjør Josefs selvavsløring: «Han brast i gråt så høyt at egypterne hørte det, og faraos hus fikk høre om det.» Og han sa til dem: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt» (1Mos 45:2 og 4). Overlegenheten legger han til side. Nå er alle de tolv brødrene på like fot.
Hvor godt når et konfliktfylt søskendrama kan ende med oppgjør og forsoning!
