Josefs Gud

Kastet ned i en brønn. Solgt som slave. Satt i fengsel. Brutalt lenket fast. Plassert sammen med kriminelle. Som en av Faraos fanger.

Helmørkt?

Nei. For Herren så unge Josef i dette mørkeste mørke. Midt i tragediene var Gud selv hos ham. Josef erfarte det Jesu bror, Jakob, senere skrev: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere» (Jak 4:8). Josefs erfaring omtales slik:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Men Herren var med Josef og viste ham godhet. Han lot ham finne godvilje hos fengselsbestyreren. Han lot Josef ta hånd om alle fangene i fengselet og alt som skulle gjøres der. Bestyreren selv hadde ikke tilsyn med noe av det Josef hadde fått hånd om. For Herren lot alt han gjorde, lykkes for ham» (1Mos 39:21–23).

Predikantene før i tiden talte om «Guds tillatelige vilje». Gud kan tillate at grusomme ting skjer med den rettferdige. Viskjønner ikke denne Guds tillatelige vilje. Det gjorde heller ikke Josef. Men han holdt fast ved Gud. Han visste: Gud var min far Jakobs Gud. Løftenes Gud. Han er en god Gud. Min faste borg.

Vi undres ofte over Guds underlige veier. Vi kjemper med dem i tanken. Det gjorde også de som skrev Israels Salmer og Klagesangene! Likevel holdt de fast ved Herren. I evighetens lys maktet de å stille sine hjerter til ro for Guds åsyn. Som Josef erfarte de at «hos Herren er utganger fra døden»! Det skal du og få erfare.

Trenger du mer åndelig påfyll?