Jesus splitter og samler
«Nå ble det igjen splittelse blant jødene på grunn av det han hadde sagt.» (Joh 10,19)
Jesus var hverken diplomat eller brobygger. Han kom som frelser og herre. Derfor er Jesu ord noe som både samler og splitter. Og de som kommer til Jesus, finner ikke på det selv: «Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.» (Joh 6,65)
Slik forklares frelsens mysterium. Å bli akseptert og respektert er viktige mål for de fleste av oss. Men når behov for menneskers anerkjennelse bringer oss i konflikt med Gud, settes troen på prøve. Vi må alltid lyde Gud mer enn mennesker, uansett hva det vil koste.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Også i kjernefamilien har mor, far og barn måttet velge side. Selv Jesu egen familie synes å bli splittet på grunn av frykt og behov for anerkjennelse. Men Jesu død og oppstandelse brakte dem sammen til slutt. Så er det altså slik at den korsfestede Kristus både splitter og samler. Anstøtet er uunngåelig for den som søker å bli godtatt av verden.
Fornedret, lidende og døende drar Jesus alle til seg idet hans siste ord konkluderer med at «det er fullbrakt». Mens fiendene er opptatt av å forsegle hans grav, forbereder de nærmeste seg forvirret til et liv uten Jesus. Sorgen over et tilsynelatende nederlag gjorde dem redde og usikre.
Da kommer påskemorgen dem til unnsetning: «Han er oppstått! Kom å se stedet hvor han lå! Fred være med dere!»
Trenger du mer åndelig påfyll?
