Jesus og Askepott

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave» (Ef. 2, 8).

Jeg sitter godt tilbakelent i kinosetet, med godteri, brus og gode venninner. Rundt meg høres fnising, hvisking og nostalgiske sukk. Den nye Askepott- filmen er endelig kommet på kino, og salen er full av kvinner i alderen 12- 30. Alle med et ekstra nært forhold til dette eventyret. Man vokser liksom aldri fra fortellingen om Askepott.

I media har filmen fått blandede kritikker. Noen kommenterer hovedpersonens umenneskelig stramme korsett, andre mener historien er overfladisk og motarbeider idealet om en sterk kvinne som klarer seg selv. Likevel har altså mange jenter latt seg fengsle av nok en versjon Askepott.

Hva er det som gjør akkurat dette eventyret så spesielt for mange? Er det fordi man vil drømme seg bort til den dagen man selv skal finne drømmeprinsen? Eller er det på grunn av Askepott sitt gode og snille vesen, pakket inn i en fortryllende blå ballkjole? Jeg skal innrømme at jeg drømte meg bort til både drømmeprins, bryllup og kjole når jeg så filmen. Men først og fremst fikk den meg til å tenke på Jesus.

Askepott er i en håpløs situasjon. Begge foreldrene hennes er døde, og hun fungerer som slave for sin onde stemor og stesøstre. Navnet sitt har hun fått fordi hun skitner seg til av asken når hun rengjør ovnen. Hun er fanget i en livssituasjon hun ikke kan rømme fra.

Hele Askepotts liv snus på hodet når hun møter prinsen. Han kan tilby henne alt; først og fremst sin kjærlighet, men også stor rikdom og framtid som dronning. Askepott blir dratt opp fra asken og til et kongelig liv.

Hva har du til felles med Askepott? Du er også skitten. Ikke av aske, men av synd, - onde tanker, ord og gjerninger. Du har ingenting å komme med framfor Gud, annet enn fattigdom og hjelpeløshet. I tillegg har du verden rundt deg som, lik den onde stemoren, forteller deg at du ikke er verdt noe, som tvinger deg til å streve med uoppnåelige mål, og som hele tiden minner deg på at du er uten håp.

Historien om Askepott fikk et vendepunkt da hun møtte prinsen. Bibelen forteller om det store vendepunktet Gud ønsker å gjøre i ditt liv. Det handler om ditt møte med han som kan forandre livet ditt og dra deg opp fra aske til kongelighet, fra fangenskap til frihet og fra død til liv. Jesus, Guds Sønn, et speilbilde av Gud selv.

Prinsen i eventyret kunne valgt seg en brud som var kongelig som ham selv, eller som i det minste hadde en betydelig medgift å komme med. I stedet valgte han fattige Askepott, som til og med rømte fra ham på ballet. Det krevde stor innsats fra prinsen for å klare å finne henne igjen. Men han gav alt, fordi han elsket henne.

Vi mennesker har ikke fortjent noe fra Gud, annet enn død og dom som konsekvens av vår synd. At han likevel velger å ta straffen for oss gjennom Jesu død på korset, er det mest ekstreme vendepunktet i menneskehetens historie.

«For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig, skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom. 5, 7-8)

Så hva må du gjøre for å få del i denne kjærligheten? Ingenting. Den er en gave som bare skal tas imot.

Feminister har kritisert filmen om Askepott fordi de mener den kvinnelige hovedpersonen er alt for hjelpeløs. Prinsen gjør alt for henne. I dagens samfunn lærer vi at hver enkelt må kjempe sin egen kamp i livet. Mange vil nok tenke at eventyret hadde vært bedre om Askepott klarte å redde seg selv (feministene hadde vel helst ønsket at hun skulle redde prinsen også).

Kanskje synes du det er vanskelig å tro at Guds kjærlighet og redning for deg er helt gratis. Du er så vant med å tenke at du må gjøre deg fortjent til alt du får her i livet. Da trenger du å høre det igjen: Jesus er ditt vendepunkt. Du skal slippe å gjøre noe som helst, bare hvile i hans nåde.

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave» (Ef. 2, 8).

For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig, skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere

Rom. 5, 7-8