I siste liten?
Mange tror de kan «lure» Gud, men den de i virkeligheten lurer er seg selv.
I Erik O. Paulsen sin bok «Vitser på et fat» finner vi følgende humørfylte historie:
– En mann skulle på harejakt, og kona kunne bare glede seg. Det skulle bli hare til middag. Men det gikk dårlig med jakten, så mannen kjørte innom en viltforretning og fikk kjøpt en hare som han gav til kona da han kom hjem. Kona ante nok at denne ikke var selvskutt, men da hun serverte middagen, sa hun: «Du fikk nok skutt denne haren i siste liten, for den hadde ikke holdt seg en dag til!»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mange tror de kan «lure» Gud, men den de i virkeligheten lurer er seg selv. Saken er at Gud kjenner oss bedre enn vi selv gjør. Han vet hvordan vi er skapt, og i Ham er det vi lever, rører oss og er til.
Vi vet heller ikke hvor mange våre dager blir. De er også i Hans hånd.
«I din hånd er mine tider,» leser vi i Salme 31:16 – og i Salme 139:16 står det:
«Da jeg bare var foster, så dine øyne mig, og i din bok blev de alle oppskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.»
Derfor kan det være russisk rulett å utsette og ta imot Jesus. Røveren på korset ble frelst i siste liten. Men det er slett ikke sikkert at du får en slik sjanse?
