«Jeg vil igjen gå tur rundt Sognsvann»
En mann i Oslo falt og brakk lårhalsen. Dette er ikke uvanlig, men fortsettelsen ble uvanlig. Bydelen anbefalte mannen sykehjemsplass. Han ville imidlertid noe annet. Hans høyeste ønske var igjen å gå tur rundt Sognsvann.
Det er ca. fire kilometer. Dessuten ønsket han å støvsuge leiligheten sin igjen, slik han alltid hadde gjort før.
Bydelen startet med mestringstrening, og etter en tid oppnådde mannen det han ville. Han fikk hverdagen sin tilbake, gikk på tur og støvsuget og så videre. Uten tvil fikk han en helt annen og økt livskvalitet enn om han hadde blitt sittende på et sykehjem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I et nøtteskall forteller denne historien om de endringer som i dag foregår i eldreomsorgen i Oslo og i mange norske kommuner – ja, over hele Europa. I Vesten har vi nå en demografisk utfordring. Eldrebefolkningen øker kraftig. Samtidig fødes færre barn som siden kan gå inn i eldreomsorgen. I dag begynner hver sjette som går ut av ungdomsskolen i helsesektoren. Dersom eldreomsorgen fortsetter i samme spor som nå, vil rundt 2030 hver tredje unge måtte arbeide i helse- og omsorgsstjenestene for da blir det flere eldre med hjelpebehov. Det sier seg selv at det ikke vil gå rundt. Med et moderne ord: Det er ikke bærekraftig.
Oslo-omsorgen satser på hverdagsrehabilitering med hverdagsmestring som et klart mål. Vi spør ikke lenger: «Hva slags hjelp trenger du?» Men: «Hvilket mål har du med ditt liv nå?»
Dette er to helt ulike spørsmål. Det første kan lett føre til passivitet for den det gjelder. Det andre «reiser kjerringa» og fokuserer på det som fortsatt er av ressurser i den enkelte. Resultatene kan bli så forbløffende som beskrevet over.
Som en grov hovedregel regner vi med at ca. en tredjedel har god nytte av hverdagsrehabilitering og opptrening til mestring. Ca. en tredjedel har noe nytte av det, og ca. en tredjedel får ikke hjelp på denne måten. Den siste gruppen må selvsagt ha annen og mer tradisjonell hjelp.
Hverdagsmestring blir nå også kombinert med velferdsteknologi som blant annet elektroniske medisindispensere. Disse gjør at mange får tatt medisinene sine til rett tid selv, uten å vente på hjemmesykepleien. Brukerne får friheten sin tilbake og kan for eksempel gå ut på tur, for den lille medisindispenseren får plass i vesken. Det er mye vi tester ut i eldreomsorgen for tiden: Velferdsteknologi, framtidens seniorsenter, mer fysisk trening for eldre, aldersvennlig by og så videre.
Gjennom en aktiv og sunn aldring vil mange eldre få et mye bedre liv med økt livskvalitet. Det er målet.
