Jeg har en bærekrafts-pin som jeg bærer med stolthet

I denne situasjonen som vi nå står midt oppe i trenger vi minst av alt folk som harselerer over FN og bærekraftsmålene.

Jeg har en bærekraftspin som jeg bærer med stolthet, ikke fordi jeg brisker meg med en «elitenål», men fordi jeg identifiserer meg med hva den uttrykker. Det kjennes absurd når det å bære denne nåla på jakkeslaget, i stedet for et norsk flagg, framstilles som et valg mellom norske interesser og hensynet til vårt globale fellesskap.

Dersom vi i pressede koronatider blir nærsynte og ikke ser menneskene utenfor Norges grense, da beveger vi oss langt bort fra det kristne og humanistiske fundamentet vårt land er bygd på. Da blir korset i flagget et minne om noe vi hadde - men som vi er i ferd med å gi slipp på.

Bærekraftsmålene oppsummeres i at «ingen skal utelates», dette er som et ekko av kristne verdier om menneskeverd og likeverd. Det er få tema som er så gjennomgående i Bibelen som fattigdom, rettferdighet og fred. Gud gav oss i oppgave å ta vare på hverandre og å forvalte skaperverket.

Diakonien har derfor fulgt kirken siden de tidligste menighetene, og misjonsorganisasjoner har fra første stund sett skolegang og forbedring av folks helse og levekår som en integrert del av utbredelsen av evangeliet. Dette hviler på en lang tradisjon tilbake til Jesu omsorg for det enkelte mennesket og for alle mennesker.

Det er derfor ikke overraskende at kirker verden over bruker bærekraftsmålene som gode verktøy for å realisere misjonsoppdraget. Disse målene, som verdenssamfunnet har enes om, gir muligheter for samhandling mellom myndigheter, trossamfunn, sivilsamfunn og næringsliv.

Også her hjemme er målene blitt en felles referanseramme i for eks. samarbeidet mellom lokale menigheter og kommuner. «Bærekraftsboka», utgitt av kirkelige miljøer, viser hvordan alle de 17 målene lett kan relateres til bibeltekster og kirkens diakoni. Boka er spredt i tusentalls eksemplarer og oversatt til flere språk, noe som viser den relevans.

Bærekraftsmålene og Agenda 2030 gjelder også for Norge, og nå legger regjeringen fram en egen handlingsplan for bærekraftsmålene. Å lage motsetninger mellom Norges interesser og de globale målene, avslører uvitenhet, og det som verre er, det kan appellere til egoisme og usunn nasjonalisme. Dette er farlig nå som koronapandemien kan sette global utvikling langt tilbake.

Koronaregler innskrenker menneskerettighetene og gjør innbyggerne mindre frie. Dette er en av årsakene til at halvparten av verdens land nå kategoriseres som udemokratiske. Kontrollen av den personlige og sosiale friheten kan komme til å fortsette etter koronapandemien.

Midler som skulle vært brukt på utvikling må nå brukes til bekjempe sykdom og smitte. Dermed blir de fattige enda fattigere. Målet om at «ingen skal utelates» er under sterkt press. Hvordan vi håndterer koronakrisa, vil være avgjørende for om verden vil nå utviklingsmålene innen 2013, eller om vi går i helt feil retning.

I denne situasjonen trenger vi minst av alt folk som harselerer over FN og bærekraftsmålene. Nå trenger vi samhold, internasjonal solidaritet og kristen nestekjærlighet. Den er grenseløs.