Jakten på frelseren
«Dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe» (Luk 2,12).
Jeg vil påstå at jeg har god retningssans. Skal jeg til et nytt sted eller befinner meg i en storby, venter jeg i det lengste før jeg finner frem kartet. At jeg går en omvei før jeg kommer fram til målet har ikke så mye å si. Gleden over å finne fram uten kart er større enn frustrasjonene underveis mot målet.
Også Gud har god retningssans, skal vi tro evangelisten Lukas. Da Gud skulle gi Maria budskapet om at hun skal føde Jesus, står det at han sendte en engel til henne.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men ikke nok med det. Gud sendte engelen til en bestemt adresse: «…da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef». Engelen ble altså sendt til en bestemt region, til en bestemt by og til en nøye beskrevet kvinne.
Senere, da en engel forkynner Jesu fødsel for en flokk med gjetere, får også de en nøyaktig veibeskrivelse. Engelen sa: «Dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe» (Luk 2,12).
For hyrdene kunne det være vanskelig å skille «en frelser» fra et vanlig spedbarn. Mest sannsynlig hadde ikke Jesus en glorie over hodet, slik vi er vant til å se ham på glansbildene. Engelen ga dem derfor et detaljert signalement. At det skulle finne et barn hjalp dem litt på vei. Men det kunne potensielt være flere nyfødte guttebarn i Betlehem på denne tiden.
At barnet var svøpt hjalp dem enda mer. Kun nyfødte barn var svøpt. Men at det skulle ligge i en krybbe var høyst uvanlig. Og da de fant barnet i krybben var de derfor ikke i tvil. Barnet passet nøyaktig til signalementet engelen hadde gitt dem.
Man skulle jo tro at himmelkongens ankomst til jorden skulle skje med mer pomp og prakt. Tvert imot. Det kan vanskelig tenkes verre omstendigheter å føde et barn i, enn i en skitten stall omgitt av lopper, dyremøkk og høy.
«Looking for the baby Jesus under the trash», synger U2s Bono i en av bandets låter. At Gud kom ned i det lave var mer enn en symbolhandling. Det betød at Gud selv ble skitten på fingrene.
Gud lar seg finne i det ordinære. Det er kanskje nettopp derfor vi ofte har så vanskelig for å finne ham. Der vi forventer at en konge skal fødes med fanfare, fødes himmelens konge under de mest jordnære forhold vi kan tenke oss.
Mange spør seg hvilken vei man skal velge for å finne Gud. Men den kristne troen handler ikke om å finne veien selv. Gud har allerede gitt oss veibeskrivelsen. Guds adresse er krybben i Betlehem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og når vi følger veibeskrivelsen til Krybben, oppdager vi at det ikke er vi som skal finne Gud. Gud har allerede funnet oss.
Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»
Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
Luk 1,26-31
