Hvordan forstå Bibelen om tjenestedeling

Det har i den senere tid i Dagen vært en del debatt om tjenestedeling, og jeg undrer meg over den forståelse av bibeltekster som tilhengere av tjenestedeling gir uttrykk for.

La meg med en gang få si at jeg ikke er tilhenger av at kvinner og menn skal ha ulike oppgaver i menigheten, og at de bibeltekster som brukes til forsvar for dette, heller handler om underordning innenfor ekteskapet. Da skal jeg henvise til første Tim. 2

13–15. Disse blir brukt til forsvar for tjenestedeling, men det rare er at vers 15 som regel blir utelatt, sannsynligvis fordi det ikke blir forstått. Og verset er vanskelig og lyder slik: «Men hun skal bli frelst gjennom sin barnefødsel, så sant de holder ved i tro og kjærlighet og helliggjørelse med sømmelighet.»

Dette verset må ses i sammenheng med de foregående. Gjør de ikke det, blir hele teksten misforstått og anvendt på tjenestedeling, men etter min forståelse når vi tar med hele teksten, handler det om underordning i ekteskapet.

Jeg skal i det følgende forklare hvorfor jeg forstår det slik. Da må jeg først henvise til Efes. 5:21–33. I dette avsnittet går det klart frem at Paulus taler om ekteskapet. Og på samme måte som menigheten underordner seg Kristus skal kvinnen underordne seg mannen i ekteskapet. Ekteskapet er brukt som et bilde på menigheten. Og det er det som er hensikten med 1.Tim. 2:13–15. For å forstå dette avsnittet må vi forstå vers 15. Hva betyr det at hun skal bli frelst gjennom sin barnefødsel?

Ordet frelst har her ingen ting med syndstilgivelse å gjøre, men ved å føde barn ærer hun sin mann ved å øke familien, på samme måte som menigheten ærer Kristus, ved at flere mennesker blir tilført menigheten gjennom ordets forkynnelse. Og det skjer gjennom tro kjærlighet og helliggjørelse med sømmelighet i menighet som i ekteskap. I sin glede av å føde barn har kvinnen ingen problemer med å underordne seg sin mann i alle ting, både når han forklarer henne om læren i menigheten og interne forhold i ekteskapet. Det er dette jeg tror er ment i 1.Tim. 2:13–15.

Jeg skal så ta for meg taleforbudet for kvinner som vi finner i 1.Kor. 14:34. Dette tror jeg også blir misforstått av de som står for tjenestedeling. For det første er forbudet for lengst brutt. Kvinner taler i både kirker, bedehus og på misjonsmarken. For det andre. Når kvinner taler og har bibeltimer på disse steder, opptrer de ikke da både som eldste, hyrder og veiledere? Etter min forståelse ja.

Jeg tror at når Paulus skrev dette så hadde han ikke tjenestedeling i tankene, men orden i menighetssamlingen var en viktig sak for ham. Det meste av kapittel 14 handler om retningslinjer for bruken av åndelige gaver og orden i menighetens forsamlinger. I vers 34 tar Paulus opp taleforbud for kvinner og mener at de skal tie i når menigheten samles. Ordet tale tror jeg blir misforstått. Det betyr ikke at kvinner ikke kan forkynne Guds ord ut fra Bibelen, men jeg ser for meg hvordan menigheten var samlet på den tiden, kvinner og menn satt hver for seg.

Kvinner har til alle tider vert mer snakkesalige enn menn, og når de kommer sammen taler (skravler) de med hverandre, sikkert om mange ting, kanskje også om gleder og sorger i ekteskapet, og på den måten bryter de orden i menighetens fellesskap, istedenfor å underordne seg orden i forsamlingen. Dette vil Paulus ha slutt på, derfor sier han at er det noe de vil ha rede på skal de spørre sine egne menn hjemme.

Ja, dette er min forståelse av bibeltekster som mange mener handler om tjenestedeling. Det kan jo hende jeg tar feil, men jeg håper både tilhengere og motstandere av tjenestedeling i menigheten tenker over denne forståelse av bibeltekster som jeg her har lagt frem. Så kanskje det kunne bli mer forsoning mellom dem.