Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
Jeg ber om at Jesus på nytt må vise meg hvor mye jeg trenger ham i livet mitt, og at jeg må få frimodighet til å utøse alt jeg har på hjertet framfor ham.
Jesus er her. Han du har hørt så mye om, og lengtet etter å treffe, har kommet til din hjemby. Nå har han stoppet rett foran deg. Han har hørt dine rop.
Midt i vrimmelen av mennesker som følger etter ham, har han valgt å ta seg tid til akkurat deg. Nå stiller han spørsmålet: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?». Hva svarer du?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I Lukas 8,35–43 står det en historie som sier mye om hvordan Jesus møter oss. En blind mann sitter ved veien og tigger. Når han får høre at Jesus er i nærheten, begynner han å rope: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!»
Han har på en eller annen måte skjønt hvem Jesus er. Midt i sin håpløse situasjon roper han etter den ene personen som kan gi ham håp. Andre prøver å få ham til å være stille. Det passet seg ikke at en blind tigger forstyrret Jesus.
Men tiggeren bryr seg ikke om hva de andre tenker. Han roper bare enda høyere. Det eneste han tenker på er å få oppmerksomheten til Jesus.
Jesus stanser. Han har hørt tiggerens rop. Han ber de andre om å føre tiggeren fram for ham. Når tiggeren har kommet nær, spør Jesus: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»
Det er nok ganske tydelig hva denne blinde mannen ønsker. Likevel ber Jesus ham om å uttrykke sitt behov. Den blinde ber da om å få synet igjen.
Teksten beskriver Jesu respons på hans ønske: «Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg. Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte ham og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, priste Gud» (Luk. 18,42–43).
Denne teksten kan, som nevnt, si oss mye om hvordan Jesus møter oss. Men den kan også lære oss hvordan vi skal henvende oss til Jesus.
Jeg må ofte stille meg selv spørsmålet: Har jeg behov for Jesus? Trenger jeg ham i min hverdag, eller klarer jeg meg stort sett greit selv?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den blinde tiggeren var desperat etter å møte Jesus. Han ropte høyt for å få oppmerksomheten hans.
Hvordan er det når jeg skal henvende meg til Jesus?
Alt for ofte blir det en del av en rutine, der jeg ramser opp noen bønneemner på vegne av andre enn meg selv. Min bønnestund ligner nok ikke mye på tiggerens desperate rop om hjelp.
Jeg lever et liv der både helsemessige og materielle behov er tilfredsstilt. Kanskje er det nettopp derfor jeg har så lett for å glemme mitt enorme behov for Jesus: behovet for en redningsmann, selve Veien til Gud.
Han som er klippen i livet mitt, den eneste jeg med sikkerhet kan vite at alltid vil være ved min side. Han kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv, og han har makt til å imøtekomme alle mine behov. Jeg trenger å se denne sannheten på nytt og på nytt.
Vi leste denne teksten i bibelgruppa for en stund siden. Da stilte vi hverandre spørsmålet: Hva vil du Jesus skal gjøre for deg? Vi var flere som måtte innrømme at det kan være vanskelig å være ærlig med Jesus om egne behov.
Ofte kan vi be på vegne av andre; venner, barn, syke, ikke- kristne, misjonærer og så videre. Bønneemnene kan være flotte og viktige. Men Jesus ønsker å vite hva du vil han skal gjøre for deg.
Det er ikke fordi han er uvitende om hva du trenger, men fordi han ønsker at du skal betro ham hva som ligger deg på hjertet. Du trenger ikke anstrenge deg for å komme med gode formuleringer og fromme svar. Jesus vet hva du tenker på, og han ønsker din ærlighet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Et godt vennskap er et vennskap der man kan snakke åpent og ærlig om hvordan man har det. Jesus ønsker en slik relasjon til deg. Er det slik at du alltid henvender deg til Jesus på vegne av andre, eller betror du deg til ham med alle dine tanker og behov?
«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Kanskje må mitt svar bli det samme som tiggerens: «Herre, at jeg må få synet igjen!» Jeg ber om at Jesus på nytt må vise meg hvor mye jeg trenger ham i livet mitt, og at jeg må få frimodighet til å utøse alt jeg har på hjertet framfor ham.
«Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg. Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte ham og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, priste Gud.»
Luk. 18,42–43
