Hva plasserer vi i en krok på loftet?

Mens vi lirer av oss den ene velformulerte setningen etter den andre om tematikker som diskuteres i media, må vi nærmest ta løpefart for å få god nok sats til å nevne navnet Jesus.

«Vi kristne prøver i disse dager veldig hardt å la alle bli kjent med Hanvold – alt ved Hanvold. Jeg kunne ønske vi hadde et like stort engasjement for å la alle bli kjent med Jesus – alt ved Jesus»
 

I det siste har det blitt publisert mye i media omVisjon Norge, og kristne fra alle slags kirkesamfunn har respondert på dette fra ulike plattformer.

Med hensikt ønsker jeg dette publisert gjennom en avis som er bygd påkristen tro – da det jeg skriver her er for oss kristne.

Du som leser dette og ikke tror på Jesus, har muligens allerede funnet neste artikkel eller leser kanskje videre med nysgjerrighet for å kunne underbygge teorien din om at disse kristne er noen raringer som gjør vanvittig mye dumt.

Begge deler er helt greit, og det siste punktet kan du absolutt ha rett i da vi er mennesker vi også, akkurat som deg.

Jeg har med dette innlegget ikke et ønske om å uttrykke meninger om hverken det ene eller det andre når det kommer til driften avVisjon Norge. For når jeg tar et skritt tilbake, zoomer ut, og får perspektiv på hva som har skjedd i det siste, legger jeg merke til hva jeg har plassert i en krok på loftet. Noe jeg tror flere av oss kristne gjør til stadighet, og som jeg opplever som bekymringsfullt.

Det er ikke så enkelt å legge merke til det, da frykten for å bli assosiert med noe man er uenig i gjør at ens egne meninger blir tungt vektlagt i hverdagen. På samme måte som engasjementet for å beskytte noe man opplever som rett, får mye fokus og blir en del av praten rundt middagsbordet. Og ved frokostkaffen. Og på jobben. Og i menigheten/kirken. Og på bussen. Og like før nattbordslampen skrus av.

Tematikkene tilknyttet kristen tro står oppramset på diskusjonslista både hos oss kristne, men også hos de som ikke er kristne. Flere av temaene er kontroversielle for mange, spesielt i dagens samfunn. Allikevel mener jeg det er temaer vi som kristne bør ta stilling til, og prøve å formidle på en måte Gud har behag i. Dersom vi lurer på hvordan det er, kan vi lære mye om dette ved å lese Bibelen og hvordan Jesus er beskrevet.

Samfunnets ideal om å være oppdatert, reflektert og tidsriktig påvirker like mye oss kristne. Vi ønsker aller helst å mene det som er «riktig i tiden» og uttrykke dette ved enhver anledning. Og mens alt dette virker vel og bra, bekymrer det meg allikevel at vi plasserer det aller viktigste i en krok på loftet; budskapet om Jesus. Selve hovedgrunnen til at vi kaller oss kristne. Jesus, som vi tror lever i dag, støver han bort i en krok lengst inne på loftet eller lar vi han få leve gjennom oss? Vi vet han lever, men lar vi han få stor nok plass i livene våre? For hva ville naboen tenke.

For mens vi lirer av oss den ene velformulerte setningen etter den andre om tematikker som diskuteres i media, må vi nærmest ta løpefart for å få god nok sats til å nevne navnet Jesus. Dersom vi kaller oss kristne, bør vi ikke lenger slumre, men respondere på vekkerklokka og bli klar over hva og hvem vi faktisk tror på. For dersom vi blir klar over det i eget liv, kan jeg ikke forstå annet enn at vi begynner å snakke mer om dette som den mest naturlige delen av livet. Slik tror jeg flere kan bli kjent med Gud, som elsker alle mennesker og som lengter etter relasjon med også de som ennå ikke tror på Ham.

Vi kristne prøver i disse dager veldig hardt å la alle bli kjent med Hanvold – alt ved Hanvold. Jeg kunne ønske vi hadde et like stort engasjement for å la alle bli kjent medJesus – alt ved Jesus.