Hva gjør Jesus i himmelen?
Spørsmålet jeg fikk fra en tiåring har fulgt meg siden.
Det var leir og bibelsamling. Jeg hadde nettopp snakket om misjonsbefalingen. Jesu siste ord på jorden gjaldt misjonen, sa jeg. På Kristi himmelfartsdag må derfor misjon være et tema. Den var Jesu hjertesak før han fór opp til himmelen. Og den er det fortsatt.
En tiårig gutt spurte spontant: «For opp til himmelen? Hva gjør han der?»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I farten ble jeg nesten satt ut.
Jeg husker ikke helt hva jeg la vekt på da jeg svarte. Men spørsmålet har fulgt meg siden. Det skal få være utgangpunktet for denne helgeandakten: Hva gjør Jesus i himmelen?
I Det nye testamentet finner vi i alle fall tre svar på leirguttens spørsmål:
1) Jesus dro opp for å gjøre i stand et rom for oss.«Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er» (Joh 14:3). Jeg ser for meg himmelen som et selskapsrom. Det skal snart være festmåltid der. Jesus er verten. Nå er han der inne for å gjøre alt i stand. Gjestene er spent. Når alt er klart, åpnes døra. Da trer Jesus fram og sier: «Kom inn, dere som er mine venner.»
Dette er ikke noe spleiselag. Jesus har bekostet og forberedt alt. Men bare hans kjentfolk inviteres inn. Når himmeldøra slås opp, er det for sent å bli blant Jesu selskaps-venner. Invitasjonen tilå bli en slik Jesu venn skjer her og nå. For Jesus er ikke bare i himmelen. Han er også her hos oss. Hver gang ordet om ham blir presentert, rekker han ut armene. Da kan nye bli kjent med ham. For han vil så gjerne ha enda flere med – inn til det store selskapet.
2) Jesus dro opp for å innta kongetronen og bære ‘navnet over alle navn’. Ifølge apostlene er Kristus satt «… ved Guds høyre hånd i himmelen, over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til menigheten, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle» (Ef 1:22-23).
På 1980-tallet fantes en flott fire-stemt utgave av en sang med teksten: «Det finst inga makt i verda som kan riva meg ut av hans hand». På Kristi himmelfartsdag nynnet jeg den for meg selv. For det er vår store glede. Jesus har overvunnet døden og djevelen. Han bærer navnet over alle navn. På Kristi himmelfartsdag inntok han tronen. Nå venter han bare på at fiendene skal legges som fotskammel for føttene hans.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg kjenner jeg blir glad og stolt. For denne Kristus er min Herre og min konge. Jeg er i hans hånd, han som har all makt. «Jesus er kongen min, si er han din?»
3) Jesus dro opp for å be for oss. Vi kristne er ikke helgener. Ikke i oss selv. Av og til går dette nokså tydelig opp for oss. Sigvard Engeseth har med realistiske ord formulert den følelsen vi da kan kjenne på: «Ser du deg svart og urein, kjenner på syndig trå, dømd av ditt eige hjarta …»
Kristi himmelfartsdag er som en predikant. Det mest trøstefulle punktet i denne ‘prekenen’ er adressert til oss kristne når vi kjenner på synden i oss: «For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld» (Hebr 9:24).
LES:Tenk, han tar imot syndere!
Jesustrer fram for oss. Med det menes at han er vår talsmann, vår advokat. Han viser til sitt forsoningsverk på korset. Det gjelder syndere. «Han døde for våre synder etter Skriftene» (1 Kor 15:4). I himmelen har dette budskapet stor effekt. Han som døde for oss, er der i himmelen, i egen person. «Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem» (Hebr 7:25).
Jesus er i himmelen nå. Nå «trer han fram for Guds ansikt for oss». Og han vil være der også i morgen. For han er der alltid «og går i forbønn for oss».
Engeseth fortsatte verset sitt slik: «Kjære på Jesus sjå!» Det skal du også få gjøre.
Hva gjør Jesus i himmelen? Han gjør i stand det store selskapet. Han planlegger den siste store proklamasjonen av oppgjøret med alle onde makter. Han taler min sak overfor Faderen, Majesteten, og ber for meg. Tenk det! God helg, kjære medkristen.
