Tenk, han tar imot syndere!

Lukas 15 er blitt kalt «evangeliet i evangeliet». Det viser oss Guds kjærlighet overfor angrende syndere.

To steile fjell omkranset småbruket der jeg vokste opp, og ikke sjelden ble ungsauer stående fast på en berghylle. De bræket og bar seg inntil en eller annen modig person ble firet ned i tau og fikk reddet sauen i ­sikkerhet.

Det ville terrenget inspirerte en predikant, som også var kunstmaler, til å lage en lokal variant av fortellingen om den bortkomne sauen på hele frontveggen i bedehuset.

Midt i stupet står Jesus og holder armene trygt rundt den firbente skapningen. Redningsmannen er kommet. Om jeg som gutt ikke alltid fikk like mye ut av talen, så talte bildet til meg. Siden fikk jeg være med på saueleting mange ganger. Strabasiøse turer i fjellet, som endte opp i glede og fest da saueflokken var trygt hjemme på gården.

Lukas 15 er blitt kalt «evangeliet i evangeliet». Det viser oss Guds kjærlighet overfor angrende syndere.

Det var til knurrende fariseere Jesus fortalte de tre lignelsene om den ene sauen, mynten som ble funnet og den bortkomne sønnen. Alle tre beretningene har hjulpet mange å finne veien hjem!

Tollerne var svært dårlig ansett. De arbeidet for romerne og passet samtidig på å berike seg selv. Ordet syndere står enten for mennesker som hadde forbrutt seg moralsk, eller ikke fulgte loven. «Syndere» var utstøtt fra det religiøse og nasjonale liv.

Men de forhatte tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham, ikke for å kritisere. For dem var Jesu ord balsam for sjelen. Derfor kunne de ikke komme nær nok.

De som burde vite bedre, fariseerne og de skriftlærde, hadde ikke mye til overs for Mesterens lære. De ergret seg gul og grønn over denne mannen som tok imot syndere og spiste sammen med dem.

Men en bedre attest kunne de ikke ha gitt Jesus. Nettopp det at han inviterte de som falt utenfor skjema, og til og med delte måltidsfellesskap med dem, har gitt nytt håp til utallige mennesker. Det er i hvert fall en som kommer oss i møte under alle livets forhold.

Det var en strevsom jobb å være hyrde i dette landet, Det var dårlige beitemarker og mye fjell. Hyrden sto personlig ansvarlig for sauene. Mistet han en, måtte han i det minste ha med seg en ulldott som bevis.

Det er det tapte fåret som får all oppmerksomhet i denne lignelsen. Men hyrden hadde også god oversikt over resten av flokken. Det var ved å telle dem alle at han fant ut at en sau manglet. Og det er her vi får et innblikk i omsorgen han har for alle dyrene sine. I mange andre sammenheng blir det gjerne sagt at «vi må regne med litt svinn». En prosent tap var ikke all verden. Men Herren har ingen å miste, absolutt ingen. Hvert enkelt menneske har en verdi som overstiger alt annet.

Derfor forteller Jesus om en hyrde som er fast bestemt på å finne den ene sauen som mangler. Det er omsorgen, ikke egeninteressen, som driver ham. Det at de 99 andre er trygge, er ikke nok. Han vil ha oss alle i sin nærhet.

Og når han finner den bortkomne sauen, driver han den ikke foran seg eller trekker den etter seg, men bærer det. Sauen gjør ikke annet enn å hvile på hyrdens skuldre. Heller ikke beklager hyrden seg over besværet. Han er alt for sauen, og denne sauen er alt for ham.

På samme måte blir det større glede i ­himmelen over en synder som vender om, 
enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Jesus henstiller til sine kritikere at de skal glede seg med ham over syndere som omvender seg. Det finnes ikke større øyeblikk på jord.

Predikanten Johannes Bakken skrev ­sangen om «Den ville sauen», der andre verset lyder:

Hyrdingen sakna den sau som borte var. Og utpå leiting fôr han i fjell og dal og skar. Te sist so fann han sauen forkomen, trøytt og arm. Og la han oppå herdi med kjærleik mild og varm.

Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: «Denne mann tar imot syndere og spiser sammen med dem.

3. mosebok. 3-15

Trenger du mer åndelig påfyll?