Husk å be
«Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker.» 1.Tim. 2,1
Det fortelles at Gustav II Adolf alltid innledet dagen og oppdragene med bønn. Derfor kunne han også avslutte dagen med takk, ble det sagt om den gudfryktige kongen.
Det er viktig å minne om betydningen av å leve i bønn. Bønnetjenesten må prioriteres høyt, og det må være plan over den. Paulus formaner, «Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud!» Kol. 4,2.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Stanley Jones har sagt, «Bønnen er den mest omtalte og den minst benyttede kraft i verden». Har han rett i det? Det bør ikke være slik, når en vet hvilke løfter og muligheter som er knyttet til bønn.
Bønnelivet og bønnetjenesten må derfor være aktiv og levende. Skovgaard Petersen sier at å be er å ha fortrolig samfunn med Gud og å utøse sitt hjerte for hans åsyn, uten å skjule noe for ham.
«Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt.» Salme 62,9. Bønn er samvær med Gud og samtale med Gud. Bønn er å lukke Jesus inn. Det er kristenlivets pulsslag og åndedrett.
«Gud hører bønner i dag som før; Bønnen er nøklen til nådens dør; Bønnen kan smelte selv is og snø, glem derfor aldri å be. Dypere inn i bønnen; Fylle den må ditt sinn. Skal du framgang få, Må i bønn du gå. Dypere, dypere inn.» Sverre Nielsen
«Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker.» 1.Tim. 2,1.
