Homofilt samliv - et frelsesspørsmål?
Jeg har et håp om at konservative kristenledere skal uttrykke et tydelig nei til følgende spørsmål: Mener du at noen går fortapt fordi de aksepterer homofilt samliv?, skriver Ingunn Løkstad Salvesen.
I årevis har jeg undret meg på hvorfor noen av de som ikke aksepterer homofilt samliv, ser ut til å frykte samvær med de som godtar slikt samliv.
Jeg har hatt en hypotese, men den har stått for meg som så usannsynlig at jeg ikke har hatt mot til å spørre om bekreftelse i det offentlige rom.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nå tar jeg mot til meg og etterlyser et klart og tydelig svar, det vil si ja eller nei. Jeg utfordrer blant annet de som nylig har meldt seg ut eller vurderer å melde seg ut av Presteforeningen eller kirken.
Bakgrunnen for min hypotese: Vårt Land skrev for få år siden om en kristenleder som «kallar homoliberale prestars forkynning for «gift» og ber folk la være å lytte til dei». Han sa også: «Homofilisaka er eit klart symptom på bibelfornekting. Det er ei klar læresak som Bibelen relaterer til frelse eller fortaping.»
En teolog skrev i VL og oppfordret til «å redde konfirmantene» fra de prestene som aksepterte homofilt samliv. 24.11.2008 skrev Olav Hermod Kydland i www.idag.no: «Alle andre seksuelle forhold er imot Guds åpenbarte vilje, og utelukker enhver som lever i slike forhold og dem som holder med slike, fra Guds evige rike.»
Slike utsagn kan forårsake frykt, med utfrysing, usynliggjøring og tilsidesettelse.
Kan det tenkes at noen i våre kristne samfunn frykter for å gå fortapt (blir «utelukket fra Guds evige rike») hvis de er sammen med noen som ikke er enig med menighetslederens bibeltolkning i et etisk spørsmål?
Sannsynligvis er det få som vil vedstå seg en slik frykt i det offentlige rom. Men helvetesprofetien har påvirket vårt samfunn i århundrer, og ligger som et bakteppe hos mange, som en slags nedarvet fobi, kanskje uten at de selv er klar over det.
Jeg har et håp om at konservative kristenledere skal uttrykke et tydelig nei til følgende spørsmål:
Mener du at noen går fortapt fordi de aksepterer homofilt samliv?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kan mennesker gå fortapt fordi de er sammen med de som aksepterer homofilt samliv?
Er frelsen avhengig av at vi har Guds dommerkompetanse i etiske spørsmål?
Hvis noen svarer ja på disse spørsmål, forstår jeg at de har god grunn til å melde seg ut av både kirken og Presteforeningen. De vil i tilfelle representere en annen religion enn min: Jeg anser Gud som min dommer og ønsker å følge i Jesu fotspor.
Han formidlet likeverd til alle. I Rom 14,4 står det: «Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, blir en sak mellom ham og hans herre. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe.» Overskriften for Rom 14 er «Samhold i menigheten».
Trossamfunnenes troverdighet er avhengig av at vi har «innbyrdes kjærlighet». Derfor bør vi rydde bort frykten mellom oss.
I siste strofe i en vakker dåpssalme av Svein Ellingsen står det: «Herre la vår tro bli fylt av glede». Hvordan kan vi kristne bli fylt av glede hvis vi er redde hverandre? Vi må godta at ingen av oss er guder. Alle tenker vi «stykkevis og delt».
Guds dom Ingunn Løkstad Salvesen pensjonert lege
