Herren er min hyrde
Davids 23. salme er kanskje den mest kjente og den mest elskede av alle salmer. Kanskje også den mest leste av alle bibeltekster.
Kanskje har du hørt den i en gravferd? Noen tekster i Bibelen er som om de kommer fra utsiden. Men her er det som det kommer fra innsiden. Fra hjertet. Jeg blir berørt fordi jeg hører Davids personlige vitnesbyrd. Om hva han tenker om seg selv. Om livet. Og om hvor han tenker at Gud finnes i livet hans. Ja, det er vitnesbyrd om hva Gud betyr for ham. Gjennom et prøvet liv. I møte med alt det som et menneskeliv vil være fylt av. På godt og ondt. Og jeg sier i tro: Slik Du, Gud, er for David – slik kan du også være for meg. Så er det egentlig ikke et vitnesbyrd om døden. Men om livet. Om Gud i mitt liv. Om det som skaper tilfredshet og trygghet.
«Jeg mangler ingenting?» Hvem kan si det? Hvem kan virkelig kjenne det slik? Er det mulig å være helt fornøyd? Det er mer enn et tusenkroners spørsmål. Men slik taler David. Folk som sier slikt og mener det – selv om de kanskje ikke føler det slik, må kjenne til verdens viktigste og mest dyrebare hemmelighet som kan forvandle folk og nasjoner. David visste ikke alt. Verken om seg selv eller alle sine virkelige behov. Langt derifra. Men han kjente Ham som gjorde det. Alt Han vet og alt formår, tenkte David. Det var godt nok.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
David var sauegjeter i sine unge dager. Det var et svært lite anerkjent yrke. David visste alt om sauer. Det var svært krevende å gjete dem. Kanskje David tenkte: «Jeg er selv, som mine sauer.» Han visste at også han trengte en omsorgsfull hyrde i sitt eget komplekse liv.
«Herren er min hyrde.» Gud ser meg, Han elsker meg, følger meg, leder meg, veileder meg, beskytter meg, forsørger meg, beskytter meg og vil aldri forlate meg. Herfra til evigheten. Slik trodde David. Trenger ikke du og jeg også en hyrde?
Hvem er stor nok, rik nok, kjærlig nok, barmhjertig nok, tålmodig nok, overbærende nok, interessert nok og allmektig nok for å være slik for deg og meg? «Herren er» sier David.
Hvem er Herren? Det er Han som har skapt himmel og jord og alt levende. Israels Gud. Løven av Juda, Israels hellige, Herren vår rettferdighet. Han er. Herren er. Han er Gud. Han kan vare på. Denne Gud er en hyrde som ser sin skapning og som elsker og vokter sine sauer.
Han kan ikke være vår hyrde om Han ikke også er min Hyrde. Alle kirkens felles doktriner og læresetninger bærer med seg skatter som enhver troende eier personlig. «Min», sier David. Ta det personlig. For slik kan du ha det med Gud.
«Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.» Herren kjenner den virkelige meg. De gode tingene i mitt liv. Jeg mangler egentlig alt. Men det gjør ikke min Hyrde. Han kjenner min stolthet, mine svik og nederlag, mine vanhellige lengsler og tørst etter urene kilder og ufølsomhet overfor andres nød. På tross av alt dette er Han den som elsker meg og ønsker det beste for meg og som trofast vil lede meg livsdagen lang, i et liv Han selv vil skape i meg. Hvilken nåde!
«Jeg mangler ingenting.» Er Gud virkelig nok for den som mangler alt? I et evighetsperspektiv er Han det. For alt som Han har – har Herren gitt til meg. Alt i Ham, er mitt. Og motsatt: Alt som er i meg, har Han tatt på seg.
«Jeg er den gode Hyrde», sier Jesus. Vår Herre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Herren er min Hyrde, jeg mangler ingenting.»
Salme 23,1
