Håper han har funnet disiplenes hjemstad

Siden slutten av det 19. århundre har forskere lett etter Betsaida, hjemsted til disiplene Peter, Andreas og Filip. Arkeologen Mordechai Aviam tror han kan ha funnet stedet.

I et auditorium i tredje etasje påNLA Høgskolen i Sandviken i Bergen stårMordechai Aviam og foreleser for en liten gruppe studenter og lærere. Han ler godt og selv-uhøytidelig.

– Du kan være sikker på at de nydeligste ting dukker opp i en åker mens jeg ikke er der.

Israeleren har gang på gang erfart at straks han forlater åstedet begynner en metalldetektor å ule. Slik var det sist uke da han var på vei til flyplassen i Tel-Aviv for å reise til Finland som gjesteforeleser.

– «Du aner ikke hva vi har funnet», sa en kollega. «En nydelig bronsekrukke, litt knust».

Venter spent

Mordechai Aviam er full av forventning til de nye funnene i el Araj påGenesaretsjøens nordligste punkt. I lang tid har forskere søkt etter Betsaida, stedet som flere ganger er nevnt i Det nye testamentet, blant annet fordi disiplene Andreas, Filip og Peter var derfra.

Aviam forklarer at el Araj og Tel er de heteste kandidatene. Selv holder han en knapp på at det er el Araj som er Betsaida.

– Vi venter spent nå.

Funn av gullforgylte steiner fra et mosaikkgulv kan støtte teorien om at det har vært en stor, flott kirke på stedet.

– Sannsynligvis som et minne etter Betsaida, sier Aviam frimodig. Han håper å grave frem en inskripsjon der det står: «Kirken i Betsaida».

Aviam og en kollega har nylig vunnet et stipend som gir dem mulighet til å forske på den kristne perioden iGalilea.

– Galilea er viktig på grunn av kristendommens begynnelse. Vi er i sentrum av de nytestamentlige historiene.

Grisebein

I 1992 begynte den israelske arkeologen å grave ut Yodefat, en by i Galilea. Det ble tidlig klart at Yodefat ikke var jødisk. Funn av blant annet grisebein og kar som var typiske for kystområdene som man vet fra historien ikke var jødiske, bekrefter det. Yodefat ble ødelagt av den romerske hær i år 67 etter Kristus og ble aldri bygget opp igjen.

– Det er 30 år etter Jesus fra Nasaret. Alt vi finner der forteller oss om hvordan byer var på Jesu tid, sier Aviam ivrig. Han legger til at det samme ikke kan gjøres for eksempel i Nasaret, fordi det er mange nye lag med bosettinger på toppen av den gamle.

Aviam viser konstruerte bilder av boliger der kvinner vever og spinner på taket. Bildene er blitt til på bakgrunn av arkeologiske funn, blant annet av utstyr til veving.

– Vi oppdaget hus med frescomaling på gulv og vegger, av typen som ligner på dem man finner i Herodes’ slott. Fattige kunne ikke bo slik. Dette var sjokkerende funn som beviser at ikke alle boliger i Galilea tilhørte fattige mennesker.

I Yodefat var samtlige kokekar og alt oppbevaringsutstyr laget lokalt. Det ble imidlertid funnet oljelamper som også var fra Jerusalem.

– Dette har nok med følelser å gjøre. Når du tenner oljelampen på sabbaten så tenner du en oljelampe fra Jerusalem, smiler Mordechai Aviam, og legger til: – Ingen visste om dette før våre utgravninger.

Synagoger

NLA Høgskolen og Mordechai Aviams arbeidsplass, Kinneret College On The Sea of Galilee signerte i 2014 en avtale om innebærer at foredragsholdere fra Israel og Norge gjester hverandre.

Norske NLA-studenter på sommeropphold blir guidet rundt i Galilea og får mulighet til å delta i utgravninger.

Teologistudentene Sondre Frøyland Svenseid og Gunnar Eldevik (begge 24 år) har hatt et sommersemester i Israel. De synes det er viktig å lære om konteksten som Jesus levde i.

– Mange vil gjøre Jesus til en politisk opprører i en vanskelig tid med mye undertrykkelse. Forskningen gir litt andre svar enn det. Aviam nevner at det fantes rikfolk i landsbyene også. Du har ikke bildet av et utmagra folk uten egne ressurser som blir undertrykket, sier Svenseid.

Han viser til at det er blitt hevdet at det ikke fantes synagoger på Jesu tid, noe som igjen har ført til at NT-kilder er blitt avskrevet.

– Nå har man ikke bare funnet en synagoge, men flere, sier Svenseid.

Mordechai Aviam bruker god tid på synagogefunnene. I Migdal, som også ligger ved Genesaretsjøen, ble restene av en synagoge funnet i 2009 som trolig er 2.000 år gammel.

Lesebord

– Der er det en mur og benker, og midt i rommet en stein som er inngravert med den sjuarmede lysestaken, menorah.

Funnet sier noe om forholdet mellom Galilea og Jerusalem, forteller arkeologen.

– Det tok nesten en uke å gå til fots og veien var ikke tilrettelagt. Ikke alle gikk til Jerusalem i forbindelse med høytidene. Antagelig fant de en annen måte å uttrykke følelsene sine for Jerusalem på.

Aviam regner med at steinen var et lesebord for Toraen (Jødisk skriftsamling som omfatter de fem Mosebøkene).

– Det eneste stedet jeg har funnet en forklaring på hvordan man leser Toraen, er i Det nye testamentet. Jeg fant det ikke i Mishnaen (den jødiske lovboken som inneholder den første samlingen av den muntlige Toraen), sier han.

Aviam viser til historien om da Jesus underviser i synagogen i hjembyen Nasaret.

– Det står at han reiste seg opp og leste. Du kan ikke gjøre det ved å holde rullene, hevder arkeologen.

Funnet i Migdal var unikt fordi det var første gang en menorah-dekorasjon ble funnet som stammer fra tiden da det andre tempelet fremdeles var intakt. Dina Avshalom, som ledet utgravningen har, ifølgeIsrael Antiquities Authority, sagt at det betyr at kunstneren sannsynligvis har sett den sjuarmede menorahen med egne øyne i templet i Jerusalem.

Forstår ikke

Mordechai Aviam og teamet hans fant et lignende bord i synagogen i Horvat Kur. I august i år inviterte et japansk team den israelske arkeologen til å grave med dem iTel Rekhesh, sju kilometer fra Nasaret. Japanerne hadde funnet en mur som de mente var romersk.

– Vi fant tre meter høye murer, noen av dem med malerier som må ha tilhørt rike mennesker.

Blant funnene var også fem mynter fra det første og andre århundret, oljelamper fra Jerusalem og keramikk.

Aviam gjorde opp status. Han hadde en mur, et rom med benker i en jødisk landsby. Ingen grisebein.

– Dette er en synagoge på en gård. Kanskje har vi en privat synagoge. Kanskje er det et sted der 50 bønder kom sammen for å studereToraen. Vi skal grave videre, men frem til august har vi ikke visst om landlige synagoger. Jeg tror at funnet fra Tel Rekesh er første tegn til en landlig synagoge på Jesu tid. Jeg kan ikke love dere at han besøkte Tel Rekesh, men det er ikke langt fra Nasaret.