Gjør godt mot alle, mest mot dine søsken i troen

«Å tro er å ta Gud på ordet. Det Han sier er sant! Ordet skal ikke forstås, men tros. Ikke diskuteres, men leves. Ikke veies, men oppleves.» Sitat Wisløff.

I en tid der det er mange stemmer og meninger som ytres om mangt, kan det være viktig å stoppe opp og ta seg tid til å sjekke kursen en har i livet sitt. Hvordan en forvalter tiden sin og det som er gitt oss, og hva livene våre representerer.

I naturen har det vert kart og kompass som gjelder, og de som er kjent med og kan bruke dette utstyret, stoler fult og helt på kursen det gir – i stedet for hodet og følelsene. Som kristne er det naturligvis Bibelen som er det vi forholder oss til og stoler på. Her må vi gi Bibelen full autoritet til å sette og å justere kursen vi har satt for våre liv.

Til tider kan det være utfordrende og vanskelig når dette ikke alltid virker til å stemme med det landskapet vi befinner oss i. Vi må til tider la Bibelen styre over både vett og forstand i tillegg til følelsene våre. Vi vet jo fra Bibelen at alle skriftene er innåndet av Gud. Dette for å være nyttig for oss til opplæring, veiledning og oppdragelse i rettferd. Sånn at vi er utrustet til all god gjerning. Jesus selv sier at Hans ord står fast til evig tid.

Et liv som Jesu etterfølgere er et aktivt liv. Jakobs brev er tydelig på det at troen må vise seg i livet. At troen på Jesus fører oss inn i et behov for å tjene. Tjene Gud og tjene mennesker. En tro uten gjerninger er en død tro. Når vi har fått mottatt frelsen ufortjent og bare av nåde, starter et liv der Jesus selv får sette dagsorden i livene våre.

Han blir vår Herre. Jesus skal vokse, og vår egenvilje skal avta. Vi skal elske Gud og elske mennesker. I Galaterbrevet står det:» Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.» Når det gjelder mest mot våre søsken i troen oppleves det som vi har litt å gå på. Det er kanskje ikke alltid det en ser og opplever rundt seg.

I den anledning har jeg et ønske om å løfte opp Filadelfia Kristiansand. Dette er en menighet som kan være et forbilde for alle oss som lever med Jesus her i dette landet. En menighet som er bygget på bønn og viser oss hvor viktig det er at bønnen får være utgangspunktet og fundament for all aktivitet og for alle avgjørelser.

Filadelfia er tydelige på Bibelens autoritet som Guds ord. At Bibelens ord er noe som en grunner på og som følger en i hverdagen. Tilbedelse og lovprisning av Gud som skaper, Jesus som vår frelser og Den hellige ånd som vår hjelper.

Det å kunne være i Guds nærvær, fremfor Guds trone inne i det aller helligste. Filadelfia viser også på en god måte samfunnsansvar og kristen nestekjærlighet i mange oppgaver som de har tatt på seg overfor Jesu minste små.

De tjener området og kommunen sin på en forbilledlig måte. Filadelfia har gått stegene sammen med Gud, vår oppdragsgiver og fått vokse til det som de er i dag. Gud har gitt dem et bygg og en posisjon der de i tiden som kommer skal få tjene Gud enda tydeligere og mer omfattende enn i dag. Bygget var ikke målet, men middelet for de kommende ting.

For at Filadelfia skal bli satt i stand til all god gjerning der de er sett til å tjene, ønsker jeg å utfordre hele Kristen-Norge. Jeg utfordrer oss på å velsigne Filadelfia Kristiansand med «Hellige gaver». Jeg utfordrer menigheter, forsamlinger og enkeltpersoner, fra nord til sør fra øst til vest i vårt land.

En ekstra utfordring går til menigheter og forsamlinger i kristiansandsområdet. Det er velsignelse i det å gi, og det er saligere å gi enn å få. Gud elsker en glad giver. Til slutt: «Gjør godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen». Gal. 6,10.