Giskes comeback blir Støres hodepine

Jonas Gahr Støre har har hatt runddag denne uken. Han kunne nok ha tenkt seg en hyggeligere 60-årsgave enn enda mer Giske-spetakkel.

«Enten så er dere med oss, eller så er dere mot oss». Ap-leder Støre tok i bruk uvanlig sterkt verbalt skyts da han talte til partifeller i Tromsø på tirsdag.

Det var faktisk nesten de samme ordene som i president George W. Bushs berømte og beryktede sitat etter angrepet 11. september 2001. Mens Bush i sin tid jaktet på de som brakte Tvillingtårnene ned, er Støre nå ute for å stoppe dem som truer med å legge hans politiske byggverk i grus.

For det er dette som er grunnen til at Støre nå kommer med denne intense advarselen mot interne stridigheter og personfokus i partiet han leder. Han virker å ha innsett at verken han selv eller noen andre ikke-trøndere vil kunne hindre Trøndelag Ap fra å velge Trond Giske som fylkesleder nå i helgen.

Med den posisjonen følger plass i Aps sentralstyre og mest sannsynlig topposisjonen på neste stortingsvalgliste. Den trakasseringsbeskyldte om omstridte eks-nestlederen får altså sitt comeback i Ap-toppen, uansett hva Jonas Gahr Støre måtte mene om det.

Vi tror VG-saken om Giske besøk på Bar Vulkan i fjor vinter var et slags vendepunkt for Ap-veteranen. Det samrøret mellom deler av Oslo-pressen og anti-Giske-miljøer i Ap som ble avdekket i den prosessen, styrket åpenbart Giske.

Noen av disse nære relasjonene har også i tiden etterpå blitt formalisert i form av nå offentlige kjærlighetsforhold mellom sentrale mediefolk og kvinnelige Ap-politikere. Alt dette medførte at Giske på en måte gikk fra å bli sett på som den sterke parten i konflikten til selv å bli et slags medieoffer. Det gjorde hans vei tilbake til toppen kortere.

For Ap-leder Jonas Gahr Støre handler det derfor nå om å håndtere Giske-problemet. Og det er i den konteksten Støres ganske aggressive språkbruk må tolkes.

Dette er en mann som kjenner sitt partis nære historie. Han vet at det knapt er noe som er så ødeleggende for Arbeiderpartiets oppslutning som personstrid og fraksjonskonflikter utspilt i full offentlighet.

På slutten av 90-tallet sank Arbeiderpartiet på målingene nærmest synkront med de stadig nye rundene i maktkampen mellom Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg. Den gangen lå Ap tidvis godt under 20 prosent på gallupene.

Og så er det mye som står på spill for Jonas Gahr Støre personlig også. Med bare ett år igjen til valget er Ap fortsatt landets nest største parti på de fleste målinger. Men statsministerambisjonene hans er likevel fortsatt realistiske takket være at andre i den rødgrønne folden gjør det bra.

Men det skal ikke så store forskyvninger til før det igjen kan rakne for Støre. Hvis Frp styrker seg noe og de fire småpartienes sperregrense-bingo går i Erna Solbergs favør, så kan det være at Støre mislykkes for andre gang med å bli regjeringssjef. Da fremstår han en av de mest mislykkede Ap-lederne i partiets moderne historie. Og flere sjanser får han neppe.

Derfor er en ny lang og opprivende personkonflikt omtrent det siste Støre nå trenger.