Gi makta tilbake til lærerne

I flere tiår har norske elever oppnådd middelmådige resultater på internasjonale undersøkelser. Dette til tross for at Norge er blant landene som bruker mest penger på utdanning per elev. Det er derfor på høy tid at man stiller seg spørsmål om hvorfor den norske skolemodellen ikke holder helt mål.

Det er riktig nok ikke helsvart, norsk skole er ikke dårligst i verden, men den er heller ikke best. Skolen vår er rett og slett midt på treet sett i OECD-sammenheng. Det har vi ikke råd til. Vi alle vet at Norge aldri kan ha flest innbyggere av alle verdens land, men vi kan ha de klokeste hodene. Kunnskap er vår nye olje.

Jeg mener at noe av problemet med norsk skole har vært at skolen har vært preget av en altfor tung og tilfeldig politisk styring de siste tiårene. Den ene utdanningsreformen er ikke før innført, før den blir avløst av neste reform. Det virker nesten som om de sittende utdanningsministrer har gjort det til sine personlige mål å komme opp med nye skolereformer, i håp om å revolusjonere det norske skoleverket. I ettertid har man erfart at hverken M87, Reform 94 eller Kunnskapsløftet fra 2006 har gitt tilfredsstillende løsninger for norsk skole.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Det samme gjelder for de siste års skolereformer. Reformene har nemlig gjennomgående vært preget av sterke politiske føringer og intensjoner uten forankring i faglig, kompetent helhetstenkning.

Fremskrittspartiet skal vedta nytt partiprogram på sitt landsmøte i mai 2017. I programkomiteen er det nå et flertall for at styringen av skolen skal tilbake til lærerne, skolelederne og skoleforskerne. Det er de som sitter på kompetansen på hvordan man kan forbedre og styre det norske skoleverket. Det betyr at politikerne bør sette rammer for hva som forventes av norsk skole, mens lærerprofesjonen bestemmer innholdet, både faglig og pedagogisk. Målet skal ikke være å lage storslåtte reformer, men heller å gi norske elever en utdanning i verdensklasse. Det skapes ikke gjennom politiske synsereformer, men gjennom å stole på lærernes fagekspertise. Makten skal tilbake til lærerne.