Framtid og håp for vårt land

Jeg tror at Norge igjen kan få oppleve «folkevekkelse». Med folkevekkelse mener jeg at store skarer av mennesker tar imot evangeliet i bygder og byer, og folket påvirkes av det som skjer i den åndelige verden.

Mange spør hva Gud gjør i dag. Svarene blir ofte en henvisning til åndelige fornyelsesbølger som går over verden.

Likevel tror jeg det finnes et svar som er mer grunnleggende og aller viktigst; Jesus bygger sin kirke!

Helt siden Jesus proklamerte sin menighet ved Caesarea Filippi for snart 2000 år siden har dette vært Guds program i denne verden.

Alle andre bølger av fornyelse har en hensikt i den grad de bygger opp om Guds store plan; forkynne evangeliet, vinne mennesker, bygge kirke og forandre verden.

I hver nasjon bygger Jesus sin levende kirke. Hans kirke har budskapet som har kraft til å forandre mennesker, hjem og familier, bygder og byer, og nasjoner. Kirken representerer et annet rike, og gjennom kirken skal gudsrikes verdier formidles og påvirke vår verden.

Kirkehistorien er spennende lesning. Sterke vekkelser begynte i ånd og kraft, men ble til kirkesamfunn som stivnet til i tradisjoner og systemer. Likevel hadde de stor betydning for mennesker og samfunn i sin tid, og mange har det fortsatt.

Når vi leser vårt lands historie ser vi en klar sammenheng mellom vekkelser og nasjonal utvikling og landevinninger. Situasjonen i kirken avspeiler seg i land og folk.

Jeg vil nevne et par eksempler.

Hans Nielsen Haugeog «den haugianske vekkelsen» er et godt eksempel. Ingen tvil om at denne vekkelsen påvirket til at det norske folk reiste seg og fikk tro på framtiden, og fikk grunnloven på plass i 1814.

Historien forteller om betydelige vekkelser som Indremisjonen og andre, i siste halvdel av 1800-tallet, og pinsevekkelsen fra begynnelsen av 1900-tallet. Ingen tilfeldighet at dette henger sammen med 1905 da Norge igjen ble et selvstendig land.

På mange måter er norsk kirkehistorie og nasjonal historie parallell historie. Både Bibel og historien viser oss at det er en sammenheng mellom kirke og nasjon.

Jesus sier til sine disipler at de er jordens salt og verdens lys. En sløv kirke svekker nasjonen, en våken og åndsfylt kirke skjerper nasjonen. En levende kirke påvirker og bygger samfunnet gjennom den enkelte troende i hverdagen, og gjennom den kraft Gud har lagt i sin kirke.

Noen anklager politikerne og gir dem skylden for «alt som er galt» med landet. Politikerne har selvsagt et ansvar, ikke bare for budsjett og velferdsgoder, men også for verdier og holdninger. Derfor skal vi be for dem og være nøye på hvem vi gir vår stemme.

Men det er ikke politiske partier eller politikere som er salt og lys i landet. Det er heller ikke andre institusjoner; universiteter, skoler, fagforeninger, næringsliv, bankvesen, eller noe annet som er salt og lys i landet. Det er Jesu levende kirke som er salt og lys i samfunnet, og håpet for fremtiden.

Paulus formaner menigheten til å be og takke for alle mennesker, og spesielt for de som styrer og har høye stillinger i landet. (1.Tim 2:1–4)

Dette står sammen med et løfte; menighetens bønner skal påvirke atmosfæren i landet, og Paulus kobler dette sammen med at folk skal blir frelst. Gud vil at alle skal bli frelst, sier apostelen. Hvilket perspektiv.

Vi ser i Guds ord og vi har lært av historien at nasjonale vekkelser ikke bare kommer «når Gud vil», men at det alltid er en sammenheng med hans levende kirke; gjennom bønn, tro og arbeid. Gud har valgt å arbeide gjennom sitt folk.

Jeg tror at Norge igjen kan få oppleve «folkevekkelse». Med folkevekkelse mener jeg at store skarer av mennesker tar imot evangeliet i bygder og byer, og folket påvirkes av det som skjer i den åndelige verden. Men folkevekkelse er først og fremst «folkets vekkelse», av folket og for folket. Det finnes vekkelser som har «kommet og gått» med «store predikanter», men de bestående vekkelser har samtidig blitt bært fram av et «vekkelsens folk».

Jeg tror at vi igjen skal få se en kraftig innhøstning av mennesker for Guds rike i vårt land. Når Jesu levende kirke reiser seg i bønn og formidler evangeliet og den levende Jesus i hverdag og kirke til det norske folk, da er det noe på gang. Ikke minst er min bønn og tro at den unge generasjonen av «Jesus etterfølgere» skal bringe folkevekkelse til landet. Hundretusener av nye kristne vil bety et «klimaskifte» i landet.

Det er framtid og håp for vårt land. Midt i økonomiske nedgangstider, økende arbeidsløshet, uoversiktlig flyktningstrøm, og i en tid hvor mange grenser og verdier har blitt flyttet, representerer Jesu levende kirke håp og fremtid for vårt land. Jesus er verdens håp, og den levende kirke er hans kropp i denne verden.