Forsker kritiserer hetero-ideal

Kristne argumenter mot ekteskapsloven er tema for en fersk doktorgradsavhandling. Forskeren mener disse reflekterer en utbredt, men problematisk idealisering av ekteskapet mellom mann og kvinne.

Bøker av filosof Nina Karin Monsen og informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband er noe av det Helle Mellingen har analysert i sitt doktorgradsarbeid. I tillegg har hun analysert boken «Betre død enn homofil?» av Arnfinn Nordbø, som forlot et bedehusmiljø og sto fram som homofil, samt to tekster av henholdsvis et lesbisk par og et konservativt kristent ektepar. Begge disse artiklene publisert i Fædrelandsvennen.

- Jeg har undersøkt hvordan disse tekstene sier noe om hva slags effekter den nye ekteskapsloven har fått på hvordan man diskuterte homoseksualitet, sier Mellingen til Dagen.

Skiller synd fra synder

Retorikken hos Ottosen og Monsen bedømmer hun som svært forskjellig.

- Ottosen framstår som tolerant, åpen og vennlig i sin bok «Mine homofile venner». Likevel opprettholder han et veldig kritisk syn på homofilt samliv, sier hun.

Toleransen mener hun kommer til uttrykk ved at han tar til orde for åpenhet om seksualitet, inkludering og hjelp til dem som kjenner tiltrekning mot personer av samme kjønn, men ikke vil leve den ut. Mellingen oppfatter at han på denne måten opererer med det klassiske kristne skillet mellom synd og synder.

- Monsen har i sin bok «Kampen om ekteskapet og barnet» derimot intet behov for å posisjonere seg som homotolerant. Hun er en av svært få som har plassert seg utenfor den homotolerante diskursen, sier hun.

- Vanlig tøv

I ytterste konsekvens mener Mellingen at tekstene til Monsen kan «gjøre skade fordi de innprenter et svært krenkende språk som omtaler homofile og lesbiske som uønskede og i noen tilfeller kriminelle borgere». Denne påstanden har Monsen ingen forståelse for.

- Dette er det vanlige tøvet. Det er de homofile som har dekonstruert det menneskelige i kampen for sine egne interesser, sier Monsen.

- Hva er krenkende og absurd med at ekteskapet bør være for mann og kvinne? De politisk korrekte burde begrunne hvorfor barns rettigheter skal krenkes, legger hun til.

Ottosen kjenner seg delvis igjen i forskerens sondring mellom ham og Monsen.

- Jeg har uttrykt forståelse for at noen av Monsens formuleringer kan oppleves veldig provoserende, og det står jeg fast ved, sier Ottosen.

Samtidig mener han forskeren «dytter ham inn i et ferdig skjema av hvordan man skal analysere kjønnsteori og forståelse av seksualitet og legning».

- Jeg synes det kan virke noe anstrengt. Hun arbeider ut fra forutsetninger som jeg nok vil være uenig i, sier han.

«Riktig» lykke

Selv om Ottosen eller Monsen ikke har støtte hos flertallet verken på Stortinget eller i befolkningen, ser forskeren en sammenheng mellom argumentene deres og samfunnets idealer for samliv. Tross utbredt aksept for homofili, mener hun heterofil kjærlighet fortsatt framstilles som det ønskede. Det synes hun er problematisk.

- Debatten viser at vi tviholder på én form for lykke som den mest riktige. Vi tolererer at folk av samme kjønn gifter seg. Men det virkelig lykkelige ekteskapet er mellom en mann og en kvinne, sier Mellingen i et intervju publisert på forskning.no.

- Man anser at man fra sin egen posisjon er i stand til å vurdere andres og tilkjenne dem muligheter og rettigheter. Samfunnet organiseres og struktureres fortsatt etter heteronormative prinsipper, utdyper Mellingen overfor Dagen.

Hun opplyser at hun er heterofilt gift småbarnsmor og slik sett ikke kjemper sin egen sak.

Sovjet-parallell

Ottosen mener Mellingens syn i praksis må bety blant annet at kjønnsnøytralitet skal gjennomsyre alt som skjer i barnehager og barneskoler.

- Da skal man ikke presentere mor-far-barn-relasjonen som det vanlige. Det oppfatter jeg som et ytterliggående synspunkt. Det er interessant at man ønsker å endre samfunnet så grunnleggende, sier Ottosen.

Med en ny innfallsvinkel mener han man kan trekke parallellen til Sovjetunionens begynnelse. Der var det en viktig målsetting å bryte ned tradisjonelle familiemønstre.

- Jeg tror alternativet til heteronormativitet er rotløshet og kaos. Da kan man ikke oppdra gutter og jenter til å tenke at det er normalt å bli forelsket i en av motsatt kjønn. Jeg tror det er umulig å bygge et samfunn på idealene som forfektes av den radikale kjønnstenkningen. Og da skal det også fryktelig lite til før noe blir kalt diskriminering, sier Ottosen.

Forstår kaosfrykt

- Hva skulle være alternativet til heteronormen, Mellingen?

- Det er et vanskelig spørsmål. Men man kan tenke seg åpenhet for at det finnes ulike, likeverdige måter å organisere livene sine på uten at noen har rett til å definere seg som majoritet.

- Men ut fra andelen homofile er det vel ikke så rart at heterofile betrakter seg som en majoritet?

- Det er klart, men det ligger ikke i dette at man har en mer selvsagt rett til sine valg. Det er forskjell på å være en rent kvantitativ majoritet og at det skal være et hierarki, sier hun.

Mellingen medgir at hele samfunnet er strukturert etter heteronormen og forstår bekymringen for kaos.

- Jeg ser hva han mener. Men jeg tviler vel på at vi ville få et annet samfunn over natten. Det handler mer om verdimessige vurderinger, om at man ikke skal se sitt eget liv som mer verdifullt enn andres.

Ønsker ekteskapskritikk

I intervjuet på forskning.no tar hun til orde for en å gjenreise debatten om ekteskap og kjernefamilie som ideal, som homobevegelsen har hatt tradisjon for å utfordre tidligere.

- Jeg skulle ønske man i større grad begynte å diskutere og kritisere ekteskapet som institusjon igjen, fremfor å være så veldig opptatt av hvorvidt «de homofile» passer inn eller ikke. Det tror jeg ville være en veldig nyttig og interessant diskusjon nå, sier hun.

Overfor Dagen understreker hun at dette ikke betyr at man «nødvendigvis må legge ned muligheten for ekteskap».

- Det handler mer om å begynne å tenke mer fra et likestillingsperspektiv, sier hun.

- Avvik og ofre

- Er det nødvendigvis problematisk at én samlivsform har forkjørsrett?

- Det er problematisk at man antar at det er den beste samlivsformen eller livsformen i et samfunn. Så fort noen lever på en annen måte, blir man sett som et unntak og avvik. Det sier faktisk også en av de som Ottosen har intervjuet, den svenske presten Erik Johansson som lever i sølibat. Ut fra hans perspektiv er det problematisk at heterofilt samliv er den beste måten å leve på, sier Mellingen.

Hun mener dette fører til at single, barnløse og andre som ikke lever i tradisjonelle kjernefamilier, blir betraktet som «en eller annen form for ofre».

- Er det etter ditt syn problematisk at man bare kan gifte seg med én person?

- Bare beskyldninger

- I mitt prosjekt har ikke dette vært et relevant spørsmål. Det er ikke noe jeg har et ønske om å gå inn og debattere nå, sier hun.

Nina Karin Monsen har ikke lest avhandlingen, men ut fra omtalen på nettstedet forskning.no synes hun den «virker som en vanlig, politisk korrekt avhandling».

- I intervjuet har hun ingen analyse, men kommer bare med en del beskyldninger, sier Monsen.

Hun mener motstand mot den gjeldende ekteskapsloven blir framstilt som intolerant, men uten at kritikken faktisk blir drøftet.

- Mitt syn er at sannheten skal gjelde. Om man hevder at jeg begrunner mitt syn meget konservativt, må man begrunne at man ikke skal snakke sant i spørsmål om barn og ekteskap, sier Monsen.

DAGEN