Fattiggutten som ble verdensberømt kirurg

Som tenåring prøvde Ben Carson å stikke en jevnaldrende gutt med kniv, men opplevde at bladet knakk. Nå spekuleres det i om han vil prøve å bli amerikansk president.

Livet til Ben Carson fikk et vanskelig utgangspunkt. Foreldrene ble tidlig skilt. Hans unge mor, som knapt kunne lese, måtte ha to–tre jobber for å få hjulene til å gå rundt. Etter eget utsagn var han aggressiv og egoistisk. Det mest dramatiske utslaget var forsøket på å sette kniven i en annen gutt.

– En stor beltespenne av metall reddet livet hans. Gjennom denne opplevelsen lærte jeg å verdsette hvor mye Gud bryr seg om den enkelte av oss, skriver Carson på en blogg hos Christianity Today.

Høyt dekorert

Moren får mye av æren for at Carson skaffet seg en solid utdannelse og realiserte den amerikanske drømmen. Allerede som 33–åring ble han ansatt i en toppstilling ved det prestisjetunge John Hopkins Hospital. Gjennom årene utviklet han en bred faglig interesse. Den best kjente medisinske bragden hans er separasjonen av to siamesiske tvillinger som var sammenvokst i hodet. Det skjedde i 1987, og ingen hadde gjort dette tidligere. Han ledet et team på 70 personer gjennom en operasjon som varte i 22 timer.

Carson har mottatt en rekke priser for arbeidet sitt. Han har fått 38 æresdoktorgrader og blitt tildelt USAs høyeste sivile utmerkelse, Presidential Medal of Freedom. av president George W. Bush i 2008.

Begeistret konservative

I fjor pensjonerte Carson seg fra legegjerningen, men han har ikke blitt passiv av den grunn. Nå er han ute med boken «One Nation. What We All Can Do To Save America´s Future». For tiden er han på bokturné og har vært intervjuet i flere store nasjonale medier.

I en av sine tidligere bestselgere har Carson skrevet at leger ikke bare bør være opptatt av helsetilstanden til pasientene sine, men også helsetilstanden til landet sitt.

I februar i fjor talte han under den årlige nasjonale bønnefrokosten i Washington D. C., med president Barack Obama til stede. Der presenterte han løsninger på sosiale og økonomiske utfordringer som begeistret ideologisk konservative amerikanere. Han gikk i rette med politisk korrekthet, skattepolitikken og det han oppfatter som feilgrep i skolesystemet og helsepolitikken.

Brodden var utvilsomt rettet mot president Obama og hans meningsfeller. Carson tok til orde for å «vende tilbake til vår historiske kultur for personlig ansvar, frie markeder og mobilitet oppover», heter det i oppsummeringen av talen på hans egne nettsider.

Talen ble umiddelbart en snakkis i USA. Den konservative avisen Wall Street Journal skrev sågar en lederartikkel med tittelen «Ben Carson for President».

Kritisk til velferd

Den ferske boken fra Carsons hånd handler først og fremst «om å gjenopprette målet til grunnlovsfedrene våre: Én nasjon under Gud, udelelig, med frihet og rettferdighet for alle», skriver han i bokpresentasjonen.

– Vår styrke er vår enhet. Og likevel er det krefter som prøver å splitte oss, sier Carson i en presentasjonsvideo som er lagt ut på Youtube.

Han mener det finnes krefter som prøver å forandre USAs identitet samtidig som de ikke ønsker åpen debatt om hva som skjer.

Selv har han eldret politisk overbevisning i løpet av livet. Han hadde sansen for demokratene John F. Kennedy og Jimmy Carter.

– Jeg kjøpte hele den liberale propagandaen om hvordan vi behøver å hjelpe dem som er nedtråkket – de kan virkelig ikke gjøre så mye for seg selv, og det er vårt ansvar å ta oss av dem – og alt det der, sier han til biography.com.

Men senere kom han til å tenke at dette skapte en «avhengighetskultur».

– Jeg begynte å innse at det vi gjorde, ikke var bra for mennesker, sier Carson om velferdssystemet. I stedet ble han overbevist av republikaneren Ronald Reagans budskap.

Tydelig om tro

Hele livet har Carson vært adventist. Han mener Gud har gitt ham muligheter og ansvar for hvordan han forvanter dette. Han understreker at han er bevisst på hvordan han skal takle oppmerksomheten.

– Bedende og ydmykt, med en erkjennelse av at du alltid må sørge for å holde deg selv i bakgrunnen, sa han i et intervju med Adventist News Network i fjor.

Der bekrefter han også at han tror jorden ble skapt på seks dager.

– Til slutt avhenger det av hvem du om hvor du vil plassere troen din – vil du feste troen din i hva Guds ord sier, eller vil du feste troen din i en menneskelig oppfinnelse, la han til.

Sliter blant fargede

Spørsmålet en del amerikanere stiller seg nå, er om Carson ikke bare vil arbeide for dette som mediekommentator og forfatter, men faktisk vil prøve å bli republikansk presidentkandidat i 2016.

Da han nylig var på Fox News for å promotere den nye boken, fortalte Carson at han overalt møter mennesker som leter etter noen som med alminnelig fornuft og mot, som forstår grunnloven, frihetsprinsippene, innovasjon og sosialt ansvar. Han håper det kommer opp en samlende kandidat som kan bidra med dette. Men han avviser ikke at det også kan bli han selv.

– Jeg ønsker ikke å gjøre det, men hvis vi kommer i en situasjon der det ikke er mye entusiasme for noen andre, vil jeg aldri snu ryggen til mine medborgere, sa Carson.

I så fall blir Carson den første afroamerikaneren som har vært republikansk presidentkandidat. Republikanske kandidater har slitt med å skaffe oppslutning blant fargede.

Slakter helsereform

Den politiske kursen hans går i en helt annen retning enn den Obama står for. Carson har blant annet vært en svært skarp kritiker av Obamas helsereform.

– Obamacare er det verste som er skjedd i Amerika siden slaveriet. Og det er på et måte slaveri, for det gjør oss alle til tjenere for myndighetene, sa han i sin tale på Value Voters Summit i Washington i fjor.

Utfordret av CNN sist uke bekreftet Carson at han mener helsereformen er verre for USA enn blant annet andre verdenskrig, Vietnam–krigen og Irak–krigen.

– Disse hendelsene er ille, men de forandret ikke USA fundamentalt, sier han. Han meiner Obamacare strider med amerikanske prinsipper og er starten på et samfunn der styresmakten tar kontroll over innbyggerne.

Kritiske kommentatorer

Uttalelsene har vakt skarpe reaksjoner. Carson er «verre enn et vondt mareritt» skriver den liberale afroamerikanske mediekommentatoren Earl Hutchinson.

Selv om Carson har en imponerende livshistorie, har han for stor tro på kraften i å gjøre livet bedre ved å stole ensidig på egen innsats, har en annen afroamerikansk mediekommentator, Cythia Tucker, hevdet. Hun mener mange amerikanere innser at også krefter utenfor dem selv spiller inn på hvilke muligheter de har i livet.

Fram mot mellomvalgene i november vil Carson uansett bli en viktig republikansk skikkelse. Tiden vil vise om han sikter enda høyere.